Landsmøtet i Florida bekreftet den ideologiske høyredreiningen i USAs Grand Old Party.
Natt til fredag brukte presidentkandidat Mitt Romney deler av landsmøtetalen sin til å harselere over president Barack Obamas fire år i Det hvite hus. Obamas slagord; «Change» (forandring) er blitt en utfordring for ham – hans tid som president er preget av forandring, men for mange amerikanere til det verre.
Finanskrisen og gjeldskrisen har kastet flere titalls millioner amerikanere ut i arbeidsløshet og fattigdom. Med et hint til president Ronald Reagans berømte valgkamptale i 1980, sa Mitt Romney at «denne presidenten kan ikke si at du har det bedre i dag enn da han inntok embetet». Dermed bekreftet Romney at valgkampen vil handle om vanlige folks lommebok, og at Obama ikke vil få det enkelt.
Mitt Romney lovet at hans fremste fokus som president vil være å få folk i arbeid, og at han skal skape 12 millioner nye jobber gjennom et program som omfatter skattelette, gjeldsreduksjon og tilbakekalling av Obamas helsereform.
Talen bød på tradisjonell republikansk politikk, og få nyskapende ideer og løsninger på USAs fundamentale utfordringer. Men Romneys valgkampstrategi viser at velgerne må forholde seg til to svært forskjellige politiske profiler, med like forskjellige ideer om økonomisk politikk, og hvilken rolle staten skal spille i amerikanernes liv.
Valgkamp forsterker motsetninger ytterligere
Landsmøtet ble som ofte før slagordpreget, og både Ryan og Romney la stort sett all skyld for problemene på den sittende presidenten. Møtet hadde først og fremst en oppbyggelig funksjon; hensikten var å konstruere et troverdig og levende inntrykk av Mitt Romney – å klargjøre ham for høstens store politiske tvekamp.
Samtidig ble det tydelig at den reaksjonære Tea Party-bevegelsen har etablert sin maktbase i partitoppen. Den frittalende populisten Paul Ryan er åpenbart valgt som visepresidentkandidat for å tilfredsstille høyresiden i partiet. Tea Party-favoritten senator Marco Rubio fra Florida fikk introdusere Mitt Romneys landsmøtetale, og hyllet Romney som “en spesiell mann til å lede oss i en spesiell tid».
Den økte politiske avstanden mellom Demokratene og Republikanerne etterlater et tomrom i sentrum; et område der konstruktive forslag for å bedre økonomi, arbeidsmarked og velferd kunne ha fått gode levekår.
Den skarpe ideologiske høyredreiningen – og ikke minst korpsånden – hos Republikanerne de siste fire årene gjør også at alle rasjonelle argumenter som lener seg i favør av føderal styring, har ualminnelig dårlige tider i partiet.
Valgkamp forsterker motsetninger ytterligere. I et sterkt politisk polarisert USA vil dette gjenspeiles i valgene av representanter til Representantenes hus og Senatet. Svært lite tyder på at samarbeidsforholdene i Kongressen vil bli enklere de neste fire årene.
Valgkampen vil bli retorisk fargerik og til dels stygg, slik den ofte har vært. Vi husker med gru forrige gang, der eksempelvis en drøy kampanje forsøkte å «bevise» at president Barack Obama ikke er født i USA, og derfor ikke kan være president. Andre forsøkte å «dokumentere» at Obama egentlig er muslim.
Forhåpentlig vil republikanske tilhengere og støttegrupper avstå fra halvrasistiske og løgnaktige valgkampbidrag denne gangen, slik at amerikanerne kan gå til presidentvalg med verdighet i november. Men det er kanskje for mye å håpe på.