Systemforsvarerne

22. juli-kommisjonen har avdekket systematisk ansvarspulverisering i statsforvaltningen.

Viktig informasjon om hva som skjer internt i ulike statsetater, og hvordan vedtatt politikk blir utøvet – eller ikke utøvet – undertrykkes og forties, både i forvaltningen og i regjeringsapparatet. Å få bukt med denne ukulturen er en av de viktigste oppgavene for Jens Stoltenberg og hans etterfølgere.
Fornyings- og administrasjonsdepartmentets svikt er symptomatisk: Stedfortredende sikkerhetsleder i Departementenes servicesenter varslet i 2010 om at sikkerhetssvikt, som var avdekket i 2007, ennå ikke var utbedret. Varselet ble sendt direkte til statsministerens kontor. Varsleren ble fratatt sine arbeidsoppgaver, mens sikkerhetssvikten bestod 22. juli 2011, ifølge Gjørv-kommisjonen.

Jens Stoltenberg overlater til statsråd Rigmor Aasrud å svare på kritikken av hemmelighold og mangel på handlekraft. Statsråden viser til at den personen som straffet varsleren har fått avløsning, og at Departementenes servicesenter er tilført flere nye ansatte, som har i oppdrag å endre senterets virkemåte. Denne oppryddingen er ikke godt nok svar på Gjørv-kommisjonens systemkritikk. Like lite som etter oppryddingen i Utenriksdepartementet etter tsunami-katastrofen har regjeringen gått til roten av problemene.
Kritikken rammer dypere og bredere enn statsministeren hittil har tatt inn over seg. Det statlige byråkratiet skal selvfølgelig iverksette gjeldende politikk, uavhengig av hvem som har regjeringsmakten. Men forvaltningen skal også opptre som faglige korrektiver og lytteposter for politikerne: Det er embetsverket som sitter med den faglige innsikten og den saksbehandlende kontinuiteten, med et selvstendig ansvar for å si fra dersom politikk utøves på tvers av hva som er faglig forsvarlig. Hvis embetsverket selvstendighet overkjøres eller forties, avskjærer politikerne seg fra kontakten med den virkeligheten de er satt til å styre over.

Gjørv-kommisjonen viser til en rekke tilfeller der varselansvaret ikke har fungert, eller er blitt neglisjert. Det kan skyldes ikke faglig begrunnet lydighet eller lojalitet mot embetsverkets innarbeidede systemer, eller enda til mot den til enhver tid sittende politiske ledelse. Det kan også skyldes karrierehensyn eller inkompetanse. Uansett forklaring er et velfungerende byråkrati regjeringens ansvar.
Selv SV-leder Audun Lysbakken har slått alarm om økningen i antallet byråkrater i offentlig forvaltning. Overhåndtagende byråkratisering og et politiserende embetsverk øker faren for politisk ansvarsfraskrivelse. Etter 22. juli-kommisjonens rapport kan ikke lenger Jens Stoltenberg gi rom for en statlig forvaltning på selvstyr.

Tags: , ,

Kommentarer