La matpakkemødrene være!

MATPAKKEPYNTING: Foreldre prioriterer tiden ulikt, og noen bruker mer tid på å lage matpakke enn andre.

Mødre som pynter barnas matpakker blir anklaget for å gi andre dårlig samvittighet og for å skape klasseskiller. I virkeligheten har de en helt harmløs hobby.

Sliter vi litt  med selvtilliten, vi mødre som ikke har matdekor som hobby? Mødre flest er voksne kvinner, og vi bør da klare å gå forbi en bokhandel uten å få dårlig samvittighet for at brødskivene vi sendte med barna så ut som brødskiver. Oppstyret rundt matpakken er vanskelig å forstå.

Mammablogger Susanne Kaluzas nye, men allerede bestselgende bok om hvordan man skal pimpe opp barnas matpakke har ført til bekymring. Mødre som sender vanlige skiver med ungene står nemlig i fare for å få dårlig samvittighet. Men jeg vil hevde alle mødres rett til å lage fine matpakker.

I sommer har det foregått en heftig debatt om mammablogging, der bloggerne ble kritisert for å gi mødre dårlig samvittighet. Mammabloggerne skjønnmaler sin egen hverdag, og skaper dermed urealistisk høye forventninger til hvor vakre hjem man bør ha. På sensommeren har kritikken flyttet seg til designermatpakkene.

Selv føler jeg meg fullstendig fremmed på de aller fleste mammablogger. Jeg bruker lite energi på å dekorere hjemmet, kan ikke strikke, ikke sy, lager (av prinsipp) ikke cupcakes, liker ikke scrapbooking. Og tenk, likevel er jeg mor. Takk og lov for fremskrittet!

Likevel, jeg synes likevel det er vanskelig å forstå at mammabloggerne, altså mødre som blogger om livet som mor, skal provosere så voldsomt. Jada, den idylliserende bloggen dominerer, men blogglandskapet er variert. Enkelte blogger er helt realistiske, slik som ”Mamma Westerheim,” som skriver om hverdagen med et barn med Downs.

Overgangen til det å bli foreldre kan være brå for mange, og jeg tror mammabloggerne er blitt viktige. Visst idylliserer de tilværelsen, men de deler også erfaringer og gir smarte løsninger på problemer. De hjelper mødre til å forstå hva man kan fylle livet som «hemmafru» med.

Jeg har faktisk laget noen figurbrødskiver selv. Man gjør jo så mye rart i mammapermisjon. For selv om det kan være travelt og slitsomt med en nyfødt baby, blir det gjerne rikelig med tid til å stelle huset når man er i permisjon. Bloggerne gir en del mødre en slags fellesskapsfølelse, selv om noen av oss ikke helt klarer å dele den.

En av livets harde realiteter er at det er forskjell på folks matpakker

Det er når både mor og far er tilbake i full jobb at hverdagen kommer som en bulldoser. Vi innser at det som gjelder er overlevelse, ikke perfeksjon. Noen fortsetter likevel å ha fullt fokus på vakker mat og vakkert hjem, som en hobby. På lik linje med modelljernbaner, sportsfiske eller å spille i band; en helt harmløs hobby.

Kanskje får barna deres til og med litt sunnere mat. Fedmeepidemien er et faktum, og hvis det har blitt en trend å bruke mer tid på det barna spiser, så høres det ut som noe positivt.

At mødre bruker kvelder og står opp tidlig for å legge kjærlighet og omsorg i matboksene til barna, må være helt greit. Hvis derimot enkelte mødre skulle velge å slutte i jobbene sine for å få bedre tid til å pynte matpakker, har de gjort en helt tullete prioritering som de selv må stå for.

Ernæringsforsker Nanna Lien (Aftenposten 3.9.2012) drar kritikken langt når hun hevder at matpakkepynting kan føre til klasseskiller. Nei, matpakker skaper ikke klasseskiller, de er der allerede.

Foreldre kritiseres – med rette – for alt mulig. Hvis vi ser oftere på smarttelefonen enn på barna (bt.no 2.9.2012), bruker vi tiden vår fullstendig feil.

I Dagens Næringsliv (30.08.2012) kritiseres foreldre for at de trener så mye at de ikke rekker å gå på skogstur med barna. Det er nok grunn til å spørre hvor utbredt det siste problemet er utenfor Nordmarka. Men hvis noen virkelig trener så mye at ungene deres ikke kommer seg ut, så får de bare ta seg sammen.

Sammenlignet med slike uvaner er verken mammablogger eller fine nister så mye å ta så på vei for. Hvis mødrene finner glede i å lage vakker mat, la dem være glade. Det er andre ting som gjør meg lykkelig.

Derfor får mine barn den klassiske matpakka, og på en god dag kanskje en gulrot ved siden av. Noen av vennene deres har sikkert kulere mat, men en av livets harde realiteter er at det er forskjell på folks matpakker. Sånn vil det være frem til norske barn får servert mat på skolen.

Hvis du har fem minutter og en kaffekopp, kan du jo spørre deg selv: Hva vil jeg, som mor, bruke tiden min på? Hvis du ikke vil designe matpakker, har du en verden av alternative aktiviteter å velge mellom.

Men la nå matpakkepynterne være i fred. De skader ingen.

Tags: ,

Kommentarer