Dommerne reddet oss

De første sakkyndige, den rettsmedisinske kommisjonen, Riksadvokaten og aktoratet ville bortforklare ondskapen og den moralske svikten med «sykdom».

TERAPEUTISK KULTUR: Troen på at moralsk vurdering skal kunne erstattes av terapi og diagnoser, er blitt grenseløs. Det er et stort ubehag knyttet til å ta stilling til moralske verdier, skriver Eivind Meland. Psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby (bildet) mente Anders Behring Breivik var psykisk syk. ARKIVFOTO: HÅVARD BJELLAND

 

Dom i Breivik-saken er falt, og det er grunn til å puste lettet ut fordi det ble slått fast at handlingene til Anders B. Breivik utvetydig hører til kategorien «moralsk forkastelige og straffbare handlinger hvor gjerningsmannen fortjener lovens strengeste straff».
Den terapeutiske kultur har nemlig i så mange år infisert norsk rettspleie at de første sakkyndige, den rettsmedisinske kommisjonen, riksadvokaten og aktoratet ville bortforklare ondskapen og den moralske svikten med «sykdom.»

Trenger bred skolering
Kommentarene i ettertid retter skytset dels mot rettspsykiatrien og krever bedre skolerte sakkyndige. Dels retter kritikken seg mot Den rettsmedisinske kommisjon og krever at en slik kommisjon må ha medlemmer med andre typer kompetanser enn medisinsk og psykologisk skolering.
Endelig kommer også en utfordring mot det biologiske eller medisinske prinsippet i tilregnelighetsvurderinger, med et krav om et moralsk prinsipp i vurderingen av tilregnelighet.

Det moralske skjønn
Det var dette prinsippet som vant frem i retten. Men det var ikke først og fremst de sakkyndige og belysningen av saken fra fagpsykiatrisk og -psykologisk hold som løftet det moralske prinsipp i rettsforhandlingene. Det var fagdommerne og meddommernes selvstendige og moralske skjønn som har reddet oss fra rettsfadesen.
Derfor er dommen ikke bare rettet mot Breivik. Den representerer også et berettiget signal mot bestrebelser på å fjerne lekmannsskjønnet fra rettspleien og mot planer om å gi ytterligere armslag for medisinske og psykologiske eksperter i norske rettssaler.

Kall ekspertene inn som vitner
Ingen har meg bekjent stilt et betimelig spørsmål om vi trenger en sakkyndighetsinstitusjon av et slikt omfang som vi har i norsk rettspleie.
Kan ekspertene ikke innkalles som vitner, der lekmannsskjønnet og det fagjuridiske skjønn utøves etter at man har lyttet til ekspertene på lik linje med andre vitner?

Ubehagelige moralske verdier
Det er ikke bare rettspleien som er infisert av den terapeutiske kultur. Hele samfunnet er det. Det er et stort ubehag knyttet til å ta stilling til moralske verdier og stå for dem i samfunnet, på arbeidsplassen og i familien.
Troen på at moralsk vurdering skal kunne erstattes av terapi og diagnoser er blitt grenseløs. Det fører til krise i helsevesenet, i trygdebudsjettene og til en økende forventningskrise i befolkningen og i dialogen mellom politikerne og folk flest.

Ikke Freuds skyld
Det kulturelle klimaskiftet, som har gjort den terapeutiske triumf mulig, kom samtidig med at Sigmund Freud ble «allemannseie» på midten av det forrige århundre. Men egentlig burde Freud ikke fått skylda for dette.
Det var mellomkrigsgenerasjonens moralangst og den angloamerikanske lesningen av Freud som ble skjebnesvanger. Mellomkrigsgenerasjonen ville kvitte seg med viktoriansk prektighet og dobbeltmoral, men de kastet barnet ut med badevannet. De utla Freud slik at den strenge styringen fra et autoritært «overjeg» var en kilde til sykdom og nevroser – og bare det.

Vi trenger skyld og skam
At skyld og skam kan være nødvendige indrepsykologiske og sosiale reguleringsmekanismer som minner oss om vårt samfunnsansvar og vårt ansvar for vår neste, var det få som våget å fremholde i et slikt kulturelt klima.
I stedet ble terapeuten satt til å lindre og behandle skyld og skam. Det individuelle velværet ble gjort til rettesnor for alt terapeutisk virke, og den røde løper var rullet ut for en konsumorientert selvdyrkelse som er blitt den vesterlandske kulturens særmerke.

Alternativ til selvdyrkelse
Det er ikke bærekraftig og derfor må vi sammen prøve å finne alternativer. Slike alternativer er fremmet fra konservativt kulturkritisk hold i mange år. Blant annet har den amerikanske sosiologen og kulturkritikeren Philip Rieff pekt på at respekten for Gud og autoriteter må rehabiliteres i samfunnet.

Dommen er ikke bare rettet mot Breivik

Det er sannsynligvis en resept som blir vanskelig å få omsetning på. Den danske kulturkritiker Henrik Jensen foreslår å gjenopprette den faderlige autoritet med at vi kan gjøre som Odyssevs: Lytte til Sirenesangen, men aldri navigere etter den. Det vil frata kvinnene og kvinnelige omsorgsverdier innflytelse i samfunnet på en helt uberettiget måte.

Komplementære verdier
Jeg vil peke på et alternativ hvor vi ser på mannlige verdier (som for eksempel respekt, ære og styrke) som komplementære til de kvinnelige (eksempelvis omsorg, medfølelse og støtte). Med komplementære menes at verdiene står i et gjensidig forhold der de representerer motsetninger til hverandre, men der motsetningene er forenende og gjensidig konstituerende.
Jeg understreker at når jeg snakker om mannlige (maskuline) verdier eller kvinnelige (feminine) verdier, har jeg et videre perspektiv enn biologisk kjønn. Det er selvsagt også menn som forfekter feminine verdier og vice versa!

La ikke en verdi dominere
Et slikt komplementært etisk syn forfektet den danske etiker, filosof og prest Knud E. Løgstrup. Moralens forvitring hadde å gjøre med at vi opphøyde normene til prinsipper for prinsippenes skyld og ikke evnet å se på normene som komplementære til den spontane etiske opplysning som ligger i alt liv, hevdet han.
Spesielt var han opptatt av å advare mot hva som skjedde hvis det komplementære avhengighetsforhold mellom ulike verdier ikke ble respektert. Hvis de feminine verdier får en for dominerende plass, vil både disse verdiene og de maskuline verdiene bli pervertert.

Det vi føler er rett
Verdier som ikke blir motsagt og balansert, opptrer etter hvert som farlige karikaturer av seg selv hos enkeltindivider og i samfunnet som kulturelle ytringer. Den terapeutiske kulturs dominans og marginaliseringen av deler av befolkningen i machoinspirerte subkulturer representerer slike karikaturer.
Løgstrups alternativ for å gjenreise moralen er ikke å rope på fordums autoriteter og normer hogget i stein. Han ville gi moralen plass ved å åpne for den spontane moralske ytring. Til syvende og sist handler det om å være ærlig mot seg selv og det vi føler er rett, og å ha frimodighet til å ytre det. Lykke til!

fakta
22. juli-dommen
Straffeloven tilsier at den som var psykotisk/utilregnelig på handlingstidspunktet, ikke kan bli straffet. Han skal i stedet bli overført til tvungent psykisk helsevern for behandling. Ved friskmelding skal personen bli utskrevet.
To sakkyndigrapporter kom til motsatt konklusjon om Breivik var psykotisk eller ikke.
Anders Behring Breivik fikk sin dom 24. august i Oslo tingrett.
Retten kom til at han ikke var psykotisk 22. juli i fjor, og dømte ham til 21 års forvaring.

Tags:

Kommentarer