Den perfekte stormen

Første januar 2013 faller verdensøkonomien utenfor stupet, hvis ikke amerikanske politikere klarer å samarbeide.

Det er ventet at den amerikanske valgkampen i år vil bli den styggeste noensinne. Beskyldninger og spydigheter hagler fra begge sider, og TV-kanalene i vippestatene er fulle av politiske sverteannonser.

UTFOR STUPET: Barack Obama var usedvanlig dyster i sin tale til demokratenes landsmøte forrige torsdag. Den økonomiske situasjonen i USA er, i likhet med Europa, på gyngende grunn.

Det allerede spente forholdet mellom de to partiene vil altså bli betydelig verre utover høsten.

Det er jo synd, tenker du kanskje, men hva har det med meg å gjøre?

Kranglingen mellom republikanere og demokrater kan virke som et internt amerikansk problem. Men dersom de ikke finner en måte å samarbeide på, kan det få direkte konsekvenser for alle, også nordmenn.

Det har seg nemlig slik: i fjor sommer var det et voldsomt rabalder da Kongressen skulle heve gjeldstaket. Mange republikanere (og noen demokrater) nektet. I et par døgn sto økonomien og vippet på kanten av total krise. Til slutt kom de frem til en kompromissløsning. Den gikk ut på at det skulle settes ned et utvalg som foreslo budsjettkutt og skattereformer for å redusere gjelden.
Utvalget fikk noen måneder på å legge frem sin rapport.

Og der var et ris bak speilet: dersom Kongressmedlemmene ikke gikk med på disse anbefalingene, ville det automatisk settes i verk strenge sparetiltak som ville svi kraftig for begge partier.

Vel, utvalget kom med sine anbefalinger ved utgangen av fjoråret. Ingen av partiene likte dem. I stedet fortsatte de bare å krangle.
Dermed styrer USA beint mot det som kalles «the fiscal cliff», det økonomiske stupet. I helgen sa IMF-president Christine Lagarde at dette var en av de største truslene mot verdensøkonomien.

I tillegg til de automatiske sparetiltakene går også skattelettene som ble innført av George W. Bush ut ved nyttår. Heller ikke disse kan demokratene og republikanerne bli enige om. Demokratene vil videreføre dem, men bare for dem som tjener under 1,5 millioner kroner i året. Republikanerne vil videreføre dem for alle.

Dersom de to partiene ikke klarer å komme til enighet har økonomer advart om at USA vil gå direkte inn i en ny resesjon.
Kongressens budsjettavdeling la for et par uker siden frem en rapport om at «stupet» umiddelbart vil føre til negativ vekst og høyere arbeidsledighet.

Det vil ha ringvirkninger verden over.

Flere av verdens fremste økonomer har også uttrykt bekymring for hva som vil skje dersom ikke USAs politiske ledere klarer å finne en måte å samarbeide på, slik at de kan unngå stupet. Bare tanken på at det kan skje, kan nemlig være nok til å gi markedene hjerteattakk.

Det er ikke forventet at Kongressen vil begynne å arbeide med et kompromiss før etter valget 6. november. Da vil nervene til finansmarkedene sannsynligvis allerede være på høykant. På en samling av finanseksperter fra hele verden i Italia i helgen kalte de situasjonen «en perfekt storm». Noen mener det kan bli en situasjon som er verre enn da Lehman Brothers kollapset i september 2008.

Selv om man oppnår en utsettelse eller kompromiss i siste liten, vil det kunne være oppskakende nok til å sette markedene i krise.
Både i Europa og i USA har man altså en situasjon der politiske ledere ikke klarer å finne løsninger som kan stabilisere økonomien tilstrekkelig til å snu utviklingen.

I krisens fjerde år er det fortsatt politiske hensyn som veier tyngst. Det kan vi alle komme til å betale dyrt for. Mange her i USA har etterlyst klare planer fra de to presidentkandidatene på hvordan de vil styre landet ut av krisen. Sysselsettingstallene som kom forrige fredag viste med all tydelighet at økonomien vakler. Det skapes ikke nok arbeidsplasser, og 88 millioner voksne amerikanere – en av tre – er uten jobb.

Men verken Barack Obama eller Mitt Romney har presentert noen tydelig vei ut av krisen, til tross for at det er dette velgerne spør etter. I likhet med sine europeiske kolleger virker de famlende og lite overbevisende.
Foreløpig går det altså veien bare i en retning, uansett hvem som vinner – rett utfor stupet.

Kommentarer