ARKIVFOTO: ERIK JOHANSEN
Internettvalg bryter med den helt grunnleggende demokratiske retten til hemmelige valg. Har kommunal- og regionaldepartementet innsett det nå?
Et par hundre millioner kroner er brukt på e-valgforsøket i fjorårets kommunevalg. I morgen legges sluttrapporten til evalueringen frem på Litteraturhuset i Oslo, men både forsøket og evalueringen burde være overflødig. At internettvalg bryter med grunnleggende, demokratiske prinsipper var godt kjent på forhånd.
Etter jussprofessor Eivind Smiths grundige og velbegrunnede slakt av e-valgforsøket i Lov og Rett allerede i 2010 burde Kommunal og regionaldepartementet ha innsett alvoret: Kravet om hemmelige valg er et kjerneelement i et fritt valg, og kravet kan ikke garanteres ved internettvalg.
Hemmelig valg er en genial idé, fordi det er en enkel måte å sikre seg mot salg av stemmer, at familier stemmer sammen, at ungdommer stemmer sammen, og annet utilbørlig, ubehagelig og ulovlig press. Ideen er gammel, men like god. I et internettvalg, kan et ”absolutt krav om hemmelig valg komme til å bli nedtonet”, skriver forsker Jo Sagli i evalueringen.
I et fritt valg kan folk stemme uten å bli utsatt for press eller trusler. Vi kan stemme med hjertet eller hjernen, og trenger ikke forklare for noen hvorfor vi stemte som vi gjorde. Valget blir mellom deg og stemmeurnen. I et internettvalg kan ikke staten garantere alle velgere et fritt valg. Rett nok, i evalueringsrapporten nevnes det at ny teknologi gjør det lettere å utøve press også i et tradisjonelt valg: Det er mulig å filme mens man stemmer og sende klippet av gårde mens man er inne i valgavlukket. Internettvalg legger likevel til rette for å utøve press på en helt annen måte.
Kommunaldepartementet har passet godt på ikke å nevne økt valgoppslutning som et mål med forsøket. Rett etter valget var det likevel det Liv Signe Navarsete trakk frem: Hvis valgoppslutningen ikke ble høyere i kommunene med e-valg enn andre kommuner, var det et argument for ikke å gå videre med ordningen. Vi vet nå svaret: internettvalget økte ikke valgdeltakelsen. Kanskje KRD ble overrasket over dette, men det er helt i tråd med tidligere forskning. Når tilgjengeligheten allerede er god, slik den er med flere ukers forhåndsstemming, har ytterligere økt tilgjengelighet liten eller ingen innvirkning på valgdeltakelsen.
Det viktigste argument for å gjennomføre e-valgforsøket var å gjøre valget mer tilgjengelig. For å begynne med det positive: Stemmegivning over internett kan gjøre valget mer verdig og tilgjengelig for funksjonshemmede. En del av de funksjonshemmede som deltok i e-valgforsøket hadde aldri før vært alene i stemmeavlukket. Motsatt var situasjonen for 1/3 av de resterende som deltok i e-valget: De stemte for første gang med andre i rommet.
Bør hensynet til gruppen av funksjonshemmede som trenger assistanse også inni valgavlukket veie tyngre enn hensynet til at den øvrige befolkningen skal garanteres hemmelig valg? Nei, jeg mener ikke det, fordi det er fullt mulig å finne nye løsninger som sikrer at også sterkt funksjonshemmede får et verdig valg, uten å gjøre valget mindre fritt for andre. Vi kan ikke sikre retten til hemmelig valg for én gruppe ved å ta fra andre den samme rettigheten.
Et annet argument for internettvalget var å tilfredsstille forventningen unge visstnok har til en mer moderne måte å stemme på. I evalueringsrapporten kommer det derimot frem at de unge syntes det var spesielt stas å stemme i valglokalet. Ungdommene hadde altså et ganske tradisjonelt syn på valget. Høytidsstemningen på valgdagen var altså noe de unge satte pris på, og som KRD har undervurdert betydningen av. Hvis høytidsstemningen forsvinner, kan e-valget i verste fall ha motsatt effekt og redusere valghandlingen til noe mindre enn det er.
Forsøkskommunene var til dels entusiastiske over å være med i e-valgsprosjektet, slik som ordfører i Sandnes før valget i fjor, Norunn Østråt Koksvik. Hun uttrykte at hun ”bare ser fordeler” ved e-valg. Flertallet velgerne som deltok i e-valgforsøket syntes også ordningen bør innføres permanent. Samtidig, som evalueringsrapporten også peker på, mener også flertallet at det er staten som må garantere hemmelige valg. Det er umulig å kombinere disse to ønskene. Staten kan ikke garantere for valg som foregår i såkalte ”ukontrollerte omgivelser”.
Sammenligningen mellom nettbank og internettvalg blir hyppig brukt. Når man kan ha nettbank, må det da være greit å ha nettvalg? Rent teknologisk er jo svaret ja. Samtidig er det en vesentlig forskjell mellom en bank og et valg. På nettbanken skal det være mulig å spore pengestrømmen, ha full oversikt over hvor pengene går. I et valg skal derimot informasjonsflyten kuttes. Det skal ikke være mulig å spore en stemme tilbake til velgeren.
Evalueringen viser også at mediedekningen av e-valget ”i all hovedsak har hatt en positiv vinkling». I så fall er det på tide at pressen blir mer negativ, for internettvalg er en dårlig idé.