Arbeidet med det nye nødnettet må komme under sterk kontroll før det havarerer.
I løpet av 2015 skal Norge ha fått et fullt utbygd nødnett, et digitalt og avlyttingssikkert samband som vil gjøre det mulig for politi, brann- og helseetater å kommunisere direkte med hverandre i krise- eller terrorsituasjoner. Det var i hvert fall intensjonen, men kritiske reportasjer i NRK Dagsrevyen gir grunn til å stille spørsmål ved denne satsingen til seks milliarder kroner.
Stortingsproposisjon nr. 30 (2006/2007) sier bl.a. følgende om det nye nettet: «Ved landsdekkende utbygging vil nødnettets radiosendere/mottakere dekke om lag 80 % av landets areal og nær 100 % av befolkningen. Det vil bli spesielt god dekning i byer og tettsteder, også innendørs.»
Mandag avdekket Dagsrevyen at en ny, hemmelig avtale med leverandøren Motorola reduserer kravet om dekningsgrad til om lag 70 prosent. Mens østlandsområdet skal sikres praktisk talt full dekning, blir de sambandsmessig krevende vestlandsfylkene kraftig nedjustert. Verst går det ut over Sogn og Fjordane, som ikke får de opprinnelige 86 prosent dekning, men 57 prosent – lavest i landet. Er dette noe oppdragsgiver Stortinget kan godta?
I det sentrale østlandsområdet, hvor nødnettet allerede har vært i bruk en tid, er erfaringene på ingen måte entydig positive. Påstanden om at nødnettet skulle ha «spesielt god dekning» også innendørs, viser seg å være temmelig langt fra sannheten. Brannvesenet forteller om røykdykkere som ikke kan bruke det nye nødnettet. Legevakten på Nedre Romerike måtte gå tilbake til mobil- og fasttelefoni. Også PSTs livvakttjeneste og den kongelige eskorte har gått bort fra å bruke nyanskaffelsen. Og Datatilsynet frykter at sensitive personopplysninger kan komme på avveie når flere etater skal nytte samme nett.
Nå har vi ikke råd til å gjøre flere tabber
Et eget direktorat for nødkommunikasjon (DNK) ble opprettet for å gjennomføre det store prosjektet og bringe oss opp på samme nivå som våre naboland. Men mye har gått galt. DNK-sjef Tor Helge Lyngstøl bagatelliserer problemene og viser seg lite åpen for kritikk, mens justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) på velkjent vis snakker seg bort fra vanskene og helst ikke vil uttale seg.
Ingen av delene inngir tillit; her bør Stortinget sørge for tett oppfølging overfor den ansvarlige statsråden. Datasatsing og digitalisering i statlig regi har en sørgelig historie her til lands; nå har vi ikke råd til å gjøre flere tabber.
Terroranslaget i fjor sommer avdekket store kommunikasjonsproblem mellom de involverte etatene og sambandsutstyr av svært varierende kvalitet. For fremtiden må folk i rike Norge kunne føle seg helt trygge på at beredskapen er god nok, og at det ikke skal stå på sambandsutstyret og kompetansen til å bruke det.