Sentrumsvandalismen fortsetter

Hvor lenge skal ja-byrådet fortsette å la private interesser ta seg til rette i byens hjerte?

Skritt for skritt gir byrådet bort Bergens historiske hjerte. Sakte, men sikkert reduserer de et område av universell verdi til kommersielt kram – slik at det kan stå i ølsalgets tjeneste. Nå er turen kommet til omgivelsene rundt kråkeslottet på Zachariasbryggen. Reketrapp og utomhusplan med inngjerding og markiser skal berike oss alle.
Ja-byrådet er i ferd med å bli et katastrofe-byråd hva utviklingen av byens viktigste sentrumsarealer angår. På det gamle Blomstertorget står en altfor ruvende torghall; Fisketorget ser fortsatt ut som en sigøynerleir; serveringsstedene langs Torget flytter sine markiser og plaststoler lengst mulig ut på fortauet; det som for 25 år siden oppsto på Zachariasbryggen i en slags bryggestil, er blitt påbygd med arker og karnapper og glasskonstruksjoner, og fremstår i dag som et i beste fall kuriøst fremmedelement; Frescohallens unike verdier trues av matos og uforstand.

Nå skal skruen dreies enda et lite stykke om. Zachariasbryggen AS har planene klare for å utnytte omgivelsene maksimalt. I det innerste hjørnet av Vågen, mellom Fisketorget og Zachen, skal det anlegges en reketrapp i 12 m bredde og 52 m lengde, utformet i tre og fundamentert med stålrørspeler satt ned i fredet sjøbunn. Men eierne ønsker mer: markiser forankret i bakken, permanente søylekonstruksjoner og gjerder på alle fire sider av bygningskomplekset.
Slik Byantikvaren vurderer planene, vil de øke bygningens volum betraktelig i 1. etasje. «Byantikvaren fraråder alle permanente markiser og permanente søylekonstruksjoner. All avgrensing av uteservering må skje med lette tau. Tunge tregjerder har ingen kulturhistorisk forankring i dette området.»

I byrådets nytale presenteres dette slik, ført i pennen av daværende byutviklingsbyråd Lisbeth Iversen: «Zachariasbryggen AS sin interesse i prosjektet har bakgrunn i at reketrappen vil gi forbedret passasje rundt bygningen Zachariasbryggen.»
Rørende, men kan vi helt utelukke at økonomiske interesser også spiller med? Og tiltakshavers ønske om tunge tregjerder; er de også beregnet på å lette passasjen for de gående? Hvis passasje var en hjertesak for Zachen-eieren, kunne han jo begynne med å fjerne alle vortene på gateplan på bygningens øvrige tre sider.
Den ene fagetaten etter den andre – Byantikvaren, Grønn etat, Etat for plan og geodata, Samferdselsetaten, Tilsynsutvalget for byens utseende – har vendt tommelen ned for store deler av prosjektet. Tiltakshaverne har søkt dispensasjon fra mer enn et dusin punkter i gjeldende reguleringsplan. Men slike planer lages jo mest til pynt her i byen.
Når Etat for plan og geodata motstrebende sier ja til deler av søknaden, skjer det «etter mye tvil, og utelukkende begrunnet i uteserveringens betydning for virksomheten og brukerne».
Det er i hvert fall rene ord for pengene. Kanskje også et uttrykk for at byrådets tenkemåte trenger nedover i byråkratiet.

Ja-byrådet er i ferd med å bli et katastrofe-byråd

For der fagetatene viste tilbakeholdenhet, tydelig begrunnet i vedtatte planer og bestemmelser, var ja-byrådet klart til å innvilge ytterligere noen dispensasjoner da klagen kom. Av ordlyden i den fremgår det at søkeren er fortørnet over at flere etater har brukt begrepet privatisering om planene. Det skal man ha seg frabedt.
Selvsagt dreier det seg ikke om privatisering; ølservering er da utelukkende et offentlig gode. Særlig i et historisk bysentrum som har altfor lite av slikt.
Nei, dette dreier seg kun om estetikk, om jeg forstår klageren rett: «Hovedbegrunnelsen for klagen er at avslaget bryter med en helhetlig arkitektonisk og bruksmessig plan for bygget og dets nære omgivelser.» Tenk det, Hedda! Den bruksmessige planen har jeg ingen problemer med å se, den kan oppsummeres i to ord: økt omsetning. Men noen arkitektonisk helhet …???
Tiltaket skal også sterkt forbedre «den allmenne ferdsel rundt huset», opplyser klager. Kan det være vandringen fra tappekran til tappekran det da tenkes på? For den opprinnelige passasjen mellom det som skulle være to bygninger, har de jo effektivt stengt.

Dette skjer i Middelalderbyen Bergen, nærmere bestemt i et område som reguleringsplanen «Vågen, kaiene og Bryggen» (2006) definerer som «uteareal med stor sårbarhet for endring». Her ligger det både bergensere og tilreisende oppfatter som Bergens hjerte og sentrum, i et kulturminnelandskap som også omfatter verdensarvstedet Bryggen – og som helst skulle være et verdig vedheng til denne byens internasjonale attraksjon.
Byrådet er sikkert fornøyd. For de har inngått avtale med Zachariasbryggen AS om at reketrappen, som selskapet skal anlegge for egen regning og risiko, blir overdratt vederlagsfritt til Bergen kommune. Alt som er gratis er jo et gode.

Over mange år gjennomførte Bergen kommune et strålende byromprogram, med oppgradering av plasser og gateløp i sentrum. Til borgernes glede. Også Torget ble rustet opp. Det er det ikke lenger så lett å glede seg over. Snart begynner arbeidet med kråkeslottets omgivelser, og nok et inngrep i våre historiske omgivelser settes i gang uten nevneverdig offentlig diskusjon. Slik vi også ser at det skjer når Havnevesenet får carte blanche til å fylle ut svære områder på Nøstet. Og slik det ventelig vil skje når fryselageret på Bontelabo skal gjøres om. Til hva? Tenk hvilke muligheter som ligger der!
Kommunen burde ikke bare føle et ansvar for å trekke innbyggerne med i disse prosessene, men med glede benytte anledningen til å høre andre tanker enn de kommunale. I stedet overlates utviklingen til private planmakere, som får drive i det stille – uten ansvar for helheten.

Var det egentlig nødvendig for kommunen å ansette ny byantikvar etter avdøde Siri Myrvoll? Det koster jo penger å holde seg med slik pynt.

Tags: , ,

Kommentarer