Jens Stoltenberg ommøblerer mer enn han fornyer. Det mest interessante er Jonas Gahr Støres nye jobb.
Et knapt år før stortingsvalget kommer regjeringsendringene i Jens Stoltenbergs eget parti. Den eneste som forlater regjeringen er arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, som – på statsministerens ordre – har gjennomført flere tvungne lønnsnemnder av det omstridte slaget. Nå blir hun byttet ut med Anniken Huitfeldt. Det er ikke dramatisk. Ikke særlig nyskapende heller.
Noen er overrasket over at fornyingsminister Rigmor Aasrud blir sittende. Men det var ikke naturlig å skifte ut henne mens Stortinget går hennes eventuelle tabber nærmere etter i sømmene.
Hadia Tajik er nykommeren. Den 29-årige rogalendingen har allerede skaffet seg lang politisk erfaring fra flere departementer og – ikke minst – Statsministerens kontor. Som kulturminister kan utformingen av en ny statlig mediepolitikk bli største utfordringen.
I valgkampen skal han forsvare de statlige foretakene
Den mest interessante rokeringen er likevel at utenriksministeren personlig – med hele verden som arbeidsfelt – går til Helse- og omsorgsdepartementet. Jonas Gahr Støre er, sammen med Trond Giske, én av to sannsynlige arvtakere til posten som ny leder i Arbeiderpartiet. Nå får Støre sjansen til å vise at han kan mer enn å dyrke dialogen på den internasjonale arenaen. I valgkampen skal han forsvare de statlige helseforetakene, som Arbeiderpartiet snart er de eneste som tror på, og han skal få orden på et helsevesen som nesten daglig blir utsatt for hard kritikk. Krisen på Ahus er i så måte bare ett av mange problemer.
Anne-Grete Strøm-Erichsen går tilbake til forsvar. Hun nyter fortsatt statsministerens tillit, men hun har slitt med å få frem at norsk helsevesen i det store bildet fungerer rimelig godt. Det er dette Jonas Gahr Støre skal få frem og gjøre til en vinnersak i valgkampen.
Hans rival Trond Giske skal utforme og fremme Aps skolepolitikk. Ingen uviktig oppgave det heller.
«Trygt og godt» var ord statsminister Jens Stoltenberg brukte om byttene. Også om at han nå sender Espen Barth-Eide til Utenriksdepartementet. Det har han dekning for. Men rokeringene bærer mer preg av traust kontinuitet enn av fornyelse.
Statsministeren går til valg med det gamle mannskapet. Han vil hevde at han og regjeringen i hovedsak har gjennomført det de lovet i Soria Moria II. Det passer godt sammen med budskapet om at regjeringen styrer skuten trygt, og skjærer klar de brenningene som har ført til nestenhavari i store deler av Europa.
Men det kan bli i overkant traust når en aggressiv opposisjon lokker med ny politikk og nye løsninger.