Helikoptermangelen demonstrerer Forsvarets manglende profesjonalitet ved innkjøp av kostbart materiell.
Norge skulle hatt 14 nye helikoptre til Kystvakten og fregattene klare til bruk for fem-seks år siden. Ett er levert – i ubrukelig stand. – Dette illustrerer at det er så som så med evnen til å kjøpe inn flymateriell her i landet, sier stortingsrepresentant Ivar Kristiansen (H). – Det er en liten industriskandale, sier Ståle Ulriksen, avdelingsleder ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Konsekvensene av Forsvarets ubehjelpelighet er mer enn store nok. Kystvakten skulle hatt åtte nye helikoptre til rådighet, men må nøye seg med ett foreldet helikopter, i kontinuerlig beredskap. Kystvakten opererer i et område som er like stort som hele Vest-Europa. Inspeksjoner krever gjerne rask tilstedeværelse for å sikre bevis. Manglende overvåkingskapasitet medfører at de som bedriver ulovlig fiske, lettere kan ta seg til rette. Kystvakten har dessuten ansvar for å granske fartøy på oppdrag av politiet, en oppgave som er avhengig av god helikopterstøtte.
Antydningen til handlekraft burde vært vist for lengst
Sjøforsvarets fregatter skulle hatt seks av de 14 bestilte helikoptrene, som en integrert del av kampsystemet på fartøyene. I mellomtiden må Sjøforsvaret nøye seg med trening på et innleid, sivilt helikopter. Det enormt dyre, forholdsvis nye kampsystemet, er bare delvis operativt.
5.7 milliarder kroner var prislappen på Forsvarets helikopterbestilling fra 2001. Helikoptrene produseres i Italia, og er nyutviklet i samarbeid med flere NATO-land. Nyutviklingen er trolig hovedforklaringen på forsinkelsene. Det er et vanlig fenomen at NATO-landenes forsvarsledelser legger inn så mange spesifikasjoner og krav i sine nyutviklingsprosjekter at produktene blir sterkt forsinket, i noen tilfeller også helt eller delvis ubrukelige i praksis. Slike fenomen får fart på milliardrullingen, mens lærdommen synes å sette svake spor i militæretablissementene.
– Etter min mening burde dagbøter vært en del av kontrakten med leverandøren, slik at det hadde fått konsekvenser, sier Ståle Ulriksen. Dagbøter eller andre former for økonomiske sanksjoner synes å være et opplagt krav for å avverge forsinkelser og bremse kostnadsgaloppen i forsvarsleveransene. Om leverandørene måtte bære den økonomiske risikoen, burde det mane til mer nøkternhet og mindre ettergivenhet overfor NATO i Forsvaret.
Det norske Forsvaret må være en ønskekunde for alle helikopterleverandører. Forsvarsdepartementet truer nå med å avvikle kontrakten med den italienske leverandøren, selv om det kan få store økonomiske konsekvenser. Antydningen til handlekraft burde vært vist for lengst.