Arbeiderpartiet er i ferd med å rennes over av et EØS-opprør i fagbevegelsen.
Vi har sett det komme lenge, men nå er det tydelig: Et flertall på neste års LO-kongress kan være villig til å sette hele EØS-avtalen i spill.
Først så det ut som om temaet kongressen skulle stemme over, ville bli et enkelt ja eller nei til EØS. Men senere har flere foreninger og forbund, nå også det store Fagforbundet, vedtatt det tilsynelatende mer moderate kravet om å ta arbeidslivsspørsmål ut av EØS-avtalen.
Forslaget er ren taktikk. Skal det få flertall på LO-kongressen, må nei-siden samle dem som av gammelt prinsipp sier nei til alt som har med EU og EØS å gjøre og dem som er reelt bekymret for virkningen av bestemte EU-direktiver.
Fagforbundets leder, Jan Davidsen, sa det slik til Klassekampen i går: «Et alternativ til vårt vedtak hadde vært å si opp hele avtalen, men det ville være å kaste barnet ut med badevannet, og vi ville gått baklengs inn i en ny EU-debatt. Nå er ikke tida for det.»
Vi vet ikke hvilket ansiktsuttrykk Davidsen hadde da han sa dette til journalisten, men han er fullt klar over at Norge ikke kan ta ut en av EUs fire friheter fra EØS, og likevel beholde den lukrative adgangen til det indre marked.
Fagforbundets forslag er jevngodt med «nei til EØS», og det bør enhver delegat til LO-kongressen til våren være klar over.
Fagforbundets forslag er jevngodt med «nei til EØS»
Arbeiderpartiet er ikke bundet til å følge opp et eventuelt slikt vedtak i LO, men på grunn av det historisk sterke fagligpolitiske samarbeidet de to imellom, vil partiet komme under press. Man kan jo også tenke seg et lignende forslag på Aps eget landsmøte.
At Ap-ledelsen ikke har kontroll der heller, viste vedtaket på forrige landsmøte, som tvang frem Norges første krav om reservasjon i EØS.
Den nye debatten om medlemskap i EU, som Jan Davidsen hevder at han ikke vil ha, kan hjelpes frem av forslaget hans forbund sender videre til LO-kongressen.
I første omgang er det likevel mer sannsynlig at vedtaket blir en del av maktkampen i Ap. Mange tror Jens Stoltenberg vil trekke seg etter et valgnederlag neste år. Jan Davidsen vil nok gjerne ha sin gamle alliansepartner Trond Giske som Stoltenbergs etterfølger, og ikke ja-mannen Jonas Gahr Støre.
Situasjonen er pinlig for statsminister Jens Stoltenberg, partisekretær Raymond Johansen og resten av den sentrale Ap-ledelsen. 22. juli-kommisjonens rapport reiste alvorlig tvil om Aps evne til å styre landet.
Nå stiller EØS-opprøret i fagbevegelsen spørsmål ved Ap-ledelsens evne til å holde overblikk og øve innflytelse i egne rekker.