Forslaget til endring i Grunnloven gir politikerne en mulighet til å vise oppslutning om det lokale selvstyret.
Før helgen ble det innlevert en del forslag til endring av Grunnloven. Fredag var siste frist, for prosedyren tilsier at slike forslag må fremmes i ett Storting, helst bli en del av valgkampen, og så eventuelt vedtas av neste Storting.
Noen av forslagene gjelder det lokale demokrati, eller det kommunale selvstyre. Noen mener det er så viktig at det bør stå i Grunnloven.
Men ikke alle. Forslag om å grunnlovsfeste lokaldemokratiet har vært reist før. De er alle blitt nedstemt. Det har vært ulike motiv, også det at forslagene ikke gikk langt nok. Skulle man først grunnlovsfeste kommunalt selvstyre, så måtte det ligge realiteter i bunnen.
Dét er ikke alle interessert i. Sist uke ble det arrangert et seminar om saken, prisverdig tilskyndet av Universitetet i Bergen og Bergen kommune. Der kom det frem at blant andre Arbeiderpartiet er skeptisk til å grunnlovsfeste lokaldemokratiet. Enn så lenge har de – ikke uventet – fått støtte fra Fremskrittspartiet. Om Terje Søviknes er i stand til å endre på det, vil vise seg på landsmøtet til våren.
Vi mener at en grunnlovsfesting er det riktige
Formannskapslovene fra 1837 gir kommunene en viss selvråderett. Men den er ikke så strengt definert. Det innebærer at enhver regjering – utgått fra høyre eller venstre – anser kommunene som et redskap til å gjennomføre statlig politikk. Et meget nyttig redskap, kan man si.
Ta for eksempel barnehagesaken. Full barnehagedekning var lenge en fanesak for Arbeiderpartiet. Men selv om partiet hadde regjeringsmakt, klarte de ikke å innfri løftene. Det var først da SVs Kristin Halvorsen inngikk et forlik med Frps Siv Jensen, at det ble fart i sakene. Staten bevilget raust pengene, og kommunene stilte opp for den gode sak. I løpet av noen få år ble det store barnehageløftet en realitet, og i dag kan alle barn regne med at de skal få plass i barnehage når foreldrene ønsker det.
Full barnehagedekning blir betraktet som en stor politisk suksess. Men den hadde aldri blitt en realitet dersom kommunene ikke lojalt hadde stilt opp for den statlige vilje.
Her er vi ved sakens kjerne. En av sosialdemokratiets store tanker er at alle – i hele landet – skal få like gode tilbud. Barnehagetilbudet skal være like godt i Ulvik som i Ullensaker og Ullensvang. Når denne tanken blir overstyrende, får lokaldemokratiet ringe vilkår.
For lokalt selvstyre innebærer at en kommune på Vestlandet kan bestemme at de vil prioritere annerledes enn en kommune i Oslo-området. Også når det strider mot den statlige vilje.
Den er som kjent sterk. Og faktisk litt uavhengig av om regjeringen er borgerlig eller sosialdemokratisk. Fylkesmann Lars Sponheim innrømmet under seminaret at viljesterke statsråder – som vil trumfe gjennom reformer – ser med stor uvilje på kommuner som ikke vil underordne seg og gjøre som statsråden vil. Da er det kommunale selvstyret lite verdt.
Nå ligger forslagene om grunnlovsfesting på bordet. Det er å håpe at de blir en del av den tilstundende valgkampen.
Vi mener at en grunnlovsfesting er det riktige, fordi det er en viktig verdi i det norske folkestyret. Dersom det lokale demokratiet ikke er reelt, hvorfor skal man så la seg velge inn i lokalt styre og stell?
Nå har stortingspolitikerne en gyllen sjanse til å vise at de mener alvor når de festtaler om det lokale selvstyret. I motsatt fall vil de gi et tydelig signal om at det nettopp er i festtalene lokaldemokratiet hører hjemme.