Mistillitsforslaget i skolesaken bør bli et vendepunkt også for opposisjonen i Bergen.
Byrådet har unnlatt å følge opp vedtak og løfter om å redde bergensskolene fra forfall. Byrådet har heller ikke informert bystyret. Ingen tvil om sakens alvor da sju bystyrepartier i går formelt innleverte sitt mistillitsforslag mot Monica Mælands trepartibyråd. Argumentene er gode, dokumentasjonen opposisjonen har samlet seg om også.
Men avmakten var følbar. Aps Harald Schjelderup og de seks andre gruppelederne – noen leder riktignok bare seg selv – stirret like mye til siden, opp i luften og ned i bordet som fremover mot medienes utsendte. De syntes å fundere over meningen med livet, i alle fall det politiske.
Selv om opposisjonen nå for første gang i den bergenske parlamentarismens 12-årige historie samler seg om et mistillitsforslag, vil det falle i bystyret. Og hva verre er, ingenting tyder heller på at saken krummer et hår på Monica Mælands blonde hode, i hvert fall ikke mer enn ett.
Høyre i Bergen har ifølge meningsmålingene nesten 45 prosents oppslutning alene. Det blir langt over femti når Frp og KrF telles med. Og byrådsleder Mæland spås en lykkelig overgang fra rådhuset til en plass ved Kongens bord neste høst.
Mistillitsforslaget er rettet mot byrådslederen, ikke ansvarlig fagbyråd. Opposisjonen mener saken er så alvorlig og svikten så bred, at sjefen selv må ansvarliggjøres.
Oslo og Norge er to andre systemer med parlamentarisme, altså flertallsstyre. Der hender det rett som det er at en byråd eller en statsråd selv tar ansvar og går, eller pålegges av sjefen å gjøre det, også uten at opposisjonen får et mistillitsforslag vedtatt.
I Monica Mælands bergenske parlamentarisme preller alt av.
I den grad dette viser maktarroganse hos Mæland og hennes folk, må det også være fordi opposisjonen ikke makter å mobilisere tilstrekkelig. Politikere skylder gjerne på media når de ikke får noe til, men i denne saken kan de virkelig ikke klage på oss.
Klarer Harald Schjelderup noen gang å bygge seg opp til å bli valgbar som byrådsleder? Først da vil han kunne fremme et mistillitsforslag med tyngden som trengs. Klarer veteranene Oddny Miljeteig og Torstein Dahle å gjenreise det som i perioder har vært et sterkt radikalt miljø i Bergen? Først da kan de spille en viktig politisk rolle.
Slike spørsmål er like viktige som Monica Mælands eventuelle arroganse.
Dette mistillitsforslaget er det sprekeste opposisjonen har maktet siden parlamentarismen ble innført i Bergen. Den må håpe at det er begynnelsen til bedre tider. Det samme håpet har nok byrådet og bystyrets flertall. Å styre uten reell motstand er også nokså kjedelig.
”Nok er nok”, sa Harald Schjelderup to ganger og Venstres Julie Andersland en gang under gårsdagens pressekonferanse, mens noen av de andre nikket. Det var byrådslederen de mente, men man kunne ha en følelse av det også lå et undertrykt element av selvrefleksjon der.