Hvem har definisjonsmakten på hva som er en «svakhet» og hva som er en «styrke?» I et inkluderende samfunn er styrke, sårbarhet og sensitivitet ikke motpoler, men gode støttespillere for hverandre.
STOR NOK: Kjernen til det gode liv og verdighet ligger i at vi gir rom for at ulikheter er berikelser, skriver Ellinor Solvang. foto: colourbox.com
Setningen over er henter fra Inger Hagerups dikt «mauren». Når vi hele tiden sammenligner og blir sammenlignet med størrelser utenfor oss selv – er faren for å miste sin verdighet og integritet overhengende. Jeg tror og har erfart, at dersom tillit, interesse og raushet er til stede i relasjonen, kan mirakler skje.
Det kan oppleves vanskelig å være menneske i en verden som styres etter aggressive prinsipper – hvor konkurranse, markedskrefter, krav til effektivitet og inntjening er kjente størrelser. Ikke alle er skapt til et slikt «kjør» – kanskje ingen?
Elefanthud eller hudløs
Det er viktig å ta innover seg at tilsynelatende like erfaringer og påkjenninger kan ha ulik virkning hos mennesker. Mens noen mennesker opplever stress som noe positivt – som en kreativ kraft, kan den tilsynelatende samme eksponeringen oppleves av et annet menneske som nedbrytende og sykdomsfremkallende. Opplevelsen av stress er imidlertid en eldgammel overlevelsesmekanisme, en kamp – eller fluktreaksjon som setter oss i alarmtilstand så vi kan imøtegå utfordrende situasjoner.
Problemet oppstår når situasjonen er over, hvor spenningene fortsatt sitter i systemet selv om vi «burde» vende tilbake til normaltilstanden. Over tid fører dette til «kortslutning» på vårt psykosomatiske vesens svakeste ledd. Utslagene blir derfor veldig ulike fra person til person.
Der noen synes å ha «elefanthud» synes andre å være nærmest » hudløse.»
Sånn er det for meg
Når det i den senere tid har vært skrevet en del om «Høysensitivitet» tenker jeg at det er bra. Jeg er ikke ute etter å sette noen i » bås», men for å kunne debattere og utveksle, trenger «barnet» et navn. Trude Sletteland skriver i sin kronikk i Bergens Tidende 22. september: «Jeg tror også at det er gradsforskjeller, glidende overganger og at noen har perioder med større eller mindre grad av sensitivitet.»
Jeg tenker dette gjenspeiler livet, slik det er å være menneske på godt og vondt. Jeg øver meg hver dag på å være et mer raust, fordomsfritt og aksepterende menneske. Både over for meg selv og for mine medmennesker. Det handler om aksept – «sånn er det for meg.» Jeg tror at det er her kjernen til det gode liv og verdighet finnes. Hvilken herlig kraft og tanke! Målet er ikke å være enig i alt, men å gi rom for og akseptere ulikheter som berikelser og som viktige og nødvendig brikker i livets store puslespill.
Det er ingen sykdom
«Å være høysensitiv er ingen diagnose eller sykdom», leser man de fleste steder der fenomenet høysensitivitet omtales. Det finnes altså noen av oss som «ser,» føler og sanser mer enn andre. Av ulike årsaker utvikles en høy følelsesmessig beredskap og svært gode fininnstilte sosiale antenner. Høysensitivitet er altså en verdifull egenskap.
Mange mennesker i den moderne verden lider av følelsesmessig «forstoppelse». Med det mener jeg at vi undertrykker og gir lite næring til følelsene. Da hoper følelsene seg opp og vi kommer i ubalanse. Å være «frakoblet» sine følelser er ikke verken sunt eller naturlig, og kan det kalles for en styrke? Ethvert forsøk på «frakobling» skaper en disharmoni i det menneskelige sinn. Over en viss tid kan disharmonien manifestere seg som stress, lavt selvbilde, psykisk og fysisk sykdom. WHO (Verdens helseorganisasjon) regner stress som et av de tre viktigste helseproblemene i Vesten.
«Vinn eller forsvinn»
Grunnleggende psykologiske behov hos mennesket er blant annet behovet for bekreftelse, det å bli sett og oppleve anerkjennelse. Styringsideologien «New Public Management» har for lengst gjort sitt inntog i offentlig sektor. Sentralt står ideen om styring gjennom målbarhet.
Ifølge NPM blir folk motivert gjennom ytre faktorer, mens indre motivasjon spiller mindre rolle, for eksempel faglig utfordring, kreativitet og opplevelse av mening og mestring. Dette er menneskefiendtlighet satt i system som medfører at mange faller utenfor det ordinære arbeidsliv – «vinn eller forsvinn.»
Lette etter døren
I sin kronikk peker Trude Sletteland på manglende fokus og kunnskap i Nav-systemet om høysensitivitet som fenomen. Det har også jeg erfart. På et tidspunkt i mitt yrkesliv manglet jeg de nødvendige redskapene for å kunne håndtere stress og alle forventningene og kravene jeg kjente var rettet mot meg.
Til slutt opplevde jeg situasjonen så belastende at jeg måtte finne meg en «dør» slik at jeg unngikk å møte den berømmelige «veggen.»
Krenket hos Nav
«Døren» bar navnet «Nav». Jeg gikk inn «døren» med forventninger og et håp om at noen «så meg,» viste interesse for meg. Isteden opplevde jeg å bli sett på som et objekt – en ting som det fantes ferdige skisserte løsninger for i skuffen. For å sitere saksbehandler: «Selv om du har god utdanning og kompetanse, er det ikke sånn at vi nødvendigvis kan ta hensyn til dine ønsker og interesser. Det kan godt hende at du må ta til takke med en jobb på Rema 1000.» Bare for å ha det sagt, jeg ser ingenting galt i å arbeide på Rema 1000, men i dette tilfelle ble det brukt som en svært nedlatende og støtende metafor.
Da jeg forsiktig spurte om det kunne være et poeng å ta hensyn til trivsel, mestring og det å få bruke sine evner og sin kreativitet, fikk jeg dette til svar: «Dette kan vi ikke ta hensyn til, det er ikke slik det fungerer.» Det ble en svært krenkende og negativ opplevelse.
Hva gir status?
Verdier som gir høy status – er for eksempel å ha stor arbeidskapasitet, rask omstillingsevne, handlingskompetanse og ståpåvilje i «hurtigtogsklassen.» Er det dette vi trenger mer av i vårt samfunn, hvor mange faller utenfor det ordinær arbeidsmarkedet?
Sykefravær i Norge 2. kvartal 2012 er oppgitt til 6,4 % (SSB) Bak tallene vil jeg tro at det befinner seg mange krenkede og ulykkelige mennesker. Hvem har definisjonsmakten på hva som er en » svakhet» og hva som er en «styrke?» Hvor ofte ser man for eksempel stillingsannonser hvor en arbeidsgiver spesifikt søker etter medarbeidere som er dypt reflekterende, som er opptatt av estetikk, skjønnhet og nestekjærlighet, som er ytterst empatisk og inkluderende? Alt dette er positive egenskaper som vil komme enhver arbeidsgiver og kollega til gode. Det er tilsynelatende ikke særlig «regningssvarende» eller målbart – det kan komme til å forsinke viktige arbeidsprosesser. Hvor feil går det an å ta? Idet lange løp vil alle tjene på dette, det er min personlige overbevisning og erfaring.
Alle vil inkluderes
Det er fremdeles langt igjen til det inkluderende samfunn de fleste mennesker lengter etter. Hvor styrke, sårbarhet og sensitivitet ikke er motpoler, men gode støttespillere for hverandre. Og ja, vi trenger en offentlig debatt rundt disse spørsmålene, enten man kaller » barnet» høysensitiv eller ikke.
fakta
høysensitivitet
Det å være høysensitiv vil si det samme som å være veldig sensitiv, følsom, vâr, veldig mottagelig for inntrykk.
Høysensitivitet som personlighetstrekk regnes som normalt. 15 til 20 % av befolkningen har dette trekket i større eller mindre grad.
Foreningen for høysensitive i Norge ble dannet i mai 2009.
KILDE: FORENINGEN FOR HØYSENSITIVE