Store tanker, små konsekvenser

I Hviterussland kunne en prisutdeling hatt stor betydning. Tildelingen til EU vil nok i stedet bli mottatt med et høflig nikk, fulgt av et likegyldig skuldertrekk, skriverAage Storm Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité.

POPULÆR MANN: Det mest konkrete resultatet av Nobelprisen er vel at Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland, blir en populær mann i Brussel, skriver Aage Storm Borchgrevink. FOTO: CORNELIUS POPPE, SCANPIX

Nobelkomiteens pris til EU er stort tenkt. Det europeiske brobyggingsprosjektet har knyttet gamle fiender sammen i et fellesskap basert på handel og demokratiske verdier. Drømmen om Brussel har bidratt til at diktaturer sør og øst i Europa er blitt omdannet til demokratier. EU ble født under den kalde krigen, men blomstret særlig i tiden etterpå.

Nå befinner EU seg likevel i en krise. Kan Nobelprisen bidra til å styrke EUs rolle som demokratisk drivkraft?

Etter det kommunistiske sammenbruddet rundt 1990, var de liberale demokratiene, i første rekke EU og USA, hegemoniske på den internasjonale scenen, både militært, økonomisk og verdimessig. Begrepene menneskerettigheter og demokrati fremsto nærmest som synonymt med begrepene vekst og velstand. For å summere det i en ligning: MD = VV.

Dermed gikk den europeiske integrasjonen på høygir. EU etablerte nye institusjoner, og tok opp en rekke nye medlemmer, inklusive tidligere sovjetrepublikker. Både Russland og Tyrkia forsøkte å nærme seg Brussel.

På totusentallet ble det liberale demokratiets hegemoni etter hvert utfordret av stater som ikke var demokratiske, men likevel hadde stor økonomisk vekst og internasjonale ambisjoner, i første rekke Kina og Putins Russland. Den israelske professoren Azar Gat betegnet i 2007 denne utviklingen som «slutten på ‘slutten på historien’».

Gat skrev at: «autoritære kapitalistiske stormakter spilte en stor rolle på den internasjonale scenen inntil 1945. Da ble de borte. Men i dag gjør de comeback. Kapitalismen ser ut til å ha befestet sin stilling, men demokratiets hegemoni er antagelig langt mindre sikkert.»

Siden 2007 har EU befunnet seg i en ond sirkel av økende økonomiske og sosiale problemer, gjeldskriser, arbeidsledighet og valutauro. Dette har også påvirket synet på menneskerettigheter og demokrati langs EUs grenser og selv innenfor unionen. Troen på at MD = VV vakler.

Brussel har mistet draget

Demokratiske institusjoner og liberale prinsipper mister legitimitet og støtte. Den sterke hånd vender tilbake i deler av Europa der demokratiet har en kort historie. Vest-orienterte partier og ledere er blitt skiftet ut med nasjonalistiske, euroskeptiske og ofte russiskvennlige regimer: Janukovitsj i Ukraina, Nikolic i Serbia, Ponta i Romania og Orbán i Ungarn. Respekten for demokratiske institusjoner synes å være fallende i hele det sørøstlige Europa.

Brussel har mistet draget, men kan Nobelprisen styrke EU i kampen mot antidemokratiske tendenser i Ungarn og blant kandidatland som Serbia? Tja.

Faren ved å gi prisen til en seksti år lang historisk prosess, er at både mottaker, hensikt og effekt blir diffuse. Prisen til EU kan bidra til å tilfredsstille et ønske om historisk rettferdighet, og fungere som et håndslag til en presset union, men den vil neppe bidra til at verken Ungarn, Serbia eller Ukraina skifter kurs. Det mest konkrete resultatet av prisen er vel at Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland, blir en populær mann i Brussel.

Hvis hensikten med prisen er å styrke kampen for menneskerettigheter og demokrati i Europa, slik Nobelkomiteen skriver, ville prisen hatt større funksjon om den hadde blitt tildelt en av forhåndsfavorittene i Russland eller Hviterussland.

Den fremste hviterussiske menneskerettighetsforsvareren er fengslet, og organisasjonen hans forbudt. De fremste russiske aktivistene og journalistene kan fort havne i samme situasjon. Her kunne en prisutdeling hatt stor betydning.

Nobelkomiteen gjorde et modig valg da Liu Xiaobo fikk prisen i 2010. Den gang måtte Norge og norske myndigheter betale prisen. Hadde en russisk aktivist eller organisasjon fått prisen, ville russiske myndigheter neppe vært blide. Årets i og for seg velfortjente tildeling blir nok i stedet mottatt med et høflig nikk, fulgt av et likegyldig skuldertrekk

 

Tags: , ,

Kommentarer