ROKKANFORELESNINGEN: Den amerikanske statsviteren Margaret Levi besøker Bergen denne uken for å holde årets Rokkanforelesning. Foto: Andrea Strømmen.
Eurokrisen har blottlagt den manglende viljen til å betale skatt i flere europeiske land. Den amerikanske statsviteren Margaret Levi mener pålitelige politikere er avgjørende for å øke skatteviljen.
Hva får folk til å betale skatt mer eller mindre frivillig?
Det er veldig sjelden folk betaler skatt helt frivillig. Det handler om hvor villige de er til å betale skatt, og hvor mye staten må tvinge dem. Det vi ser på er hvordan vi kan redusere bruken av tvang for å få innbyggerne til å betale skatten regjeringen har gitt ordre om at de skal betale.
Den første betingelsen for at folk er villige til å betale skatt at folk har tillit til at de faktisk får noe igjen for skatten. Den andre betingelsen er at folk er trygge på at andre også kommer til å betale skatten sin. Ingen vil være den eneste, eller blant de få, som betaler skatt. Den tredje betingelsen for skattevillighet er at folk har en oppfatning om at innkrevingen av skatt er rettferdig. At du ikke føler at noen får skattefritak, mens du blir tvunget til å betale.
Hva får oss til å stole på at andre betaler skatt?
Der er to forhold som fremmer tilliten til at andre betaler skatt. Det første er at staten har kapasitet til å identifisere de som ikke betaler skatt, og så sørge for at disse betaler. At gratispassasjerene straffes. Det andre forholdet er at en norm for skattebetaling er ganske utbredt: En skattebetalerkultur.
Er det en sammenheng mellom tillit til politikere og det politiske systemet, og hvor villige vi er til å betale skatt?
Ja, men jeg vil omformulere det noe. Tillit er et av de ordene jeg har litt problemer med. Det som er interessant er ikke egentlig om vi har tillit til politikerne, men hvorvidt politikerne er pålitelige. At de evner å gjøre det de har lovet, og at de har en vilje til å gjøre det de lovet. At offentlige myndigheter er tillitvekkende er avgjørende når det gjelder skattebetaling.
I USA har det helt siden Reagans tid blitt brukt mye energi på å si at regjeringen ikke gjør jobben særlig bra. Vi kan ikke stole på dem, de er ikke pålitelige. Ikke bare når det gjelder å levere tjenester, men å ta de rette beslutningene og å tjene folket skikkelig.
Den generelle oppfatningen om at offentlige myndigheter er pålitelige er blitt undergravet. Dette kan selvsagt ha store implikasjoner for skattesystemet. Påliteligheten har stor betydning for hvorvidt folk er mer eller mindre villige til å betale skatt.
Forklarer resultatene regjeringer klarer å oppnå noe av variasjonen i skattevilje mellom land?
Absolutt. Noen presidenter, regjeringer, statsministere er bedre i stand til å levere enn andre. Men det kan også være endrede forhold som gjør det vanskelig å levere. Når regjeringern befinner seg i en situasjon hvor de ikke kan holde det som er lovet, må de gjøre det helt klart hvorfor de ikke holder løftet. Hvis ikke blir det bare vurdert som svake resultater.
Orkanen Katrina er et eksempel. Det viste seg at regjeringen ikke var særlig kompetent til å håndtere en så stor katastrofe. Det påvirket folks inntrykk av regjeringen. Men det var like viktig at President Bush klarte ikke å overbevise folk om at han skulle gjøre alt han kunne for å rette opp feilene.
Betyr det at viljen til å holde valgløfter like viktig som å klare å gjennomføre dem?
Det ene kommer jo før det andre. Når vi velger mellom politikere sier vi at valget handler om politiske saker. Egentlig dreier det seg om personlige karakterestikker. Tror vi at de vil gjøre det de kan for å handle på våre vegne? Hvis vi ikke tror på dem, er vi ikke villige til å velge dem, og vi blir mindre villige til å betale skatten de har bedt om.
Samtidig har vi sett mange eksempler fra Latin-Amerika, der den som har blitt valgt til president eller statsminister har gitt en rekke løfter. Når de får regjeringsmakten, ser de hvordan budsjettsituasjonen virkelig er. De kan umulig holde det spesifikke valgløftet de ga. Likevel kan de holde det store løftet om at de vil gjøre det de kan for velgerne som stemte på dem. Dette fungerer, så lenge de sier: «Hør, jeg bryter ikke det store løftet, men jeg bryter dette spesifikke løftet om denne saken fordi jeg har nettopp funnet ut at det ikke finnes penger i statsbudsjettet.»
Hvordan er det mulig å komme ut av en ond sirkel, som i Hellas, hvor viljen til å betale skatt er ganske så lav?
Det er ikke lett. Onde sirkler har en tendens til å vare lengre enn ”gode” sirkler. Det viktigste er om å omstrukturere staten. Å få en ny grunnlov, som sier noe om hva avtalen mellom staten og skattebetalerne er. I Australia på 1980-tallet ble det gitt enormt mange skattefritak. Lønnsmottakere kunne ikke kunne få disse skattefritakene. De hadde ikke mulighet til å la være å betale skatt. De gikk ut i gatene, til avisene og gjorde dette til en stor skandale. Hele skattesystemet begynte å falle fra hverandre.
Australia endte opp i en ond sirkel på svært kort tid. Da en ny regjering ble valgt, organiserte de et stort møte for å skrive om hele skattesystemet. Dette var en veldig offentlig hendelse, der mange deltok. Ulike stemmer ble hørt, og skattesystemet ble gjenopprettet. Noen skattefritak ble fjernet. Andre ble man enige om å beholde.
Dette er en måte å komme ut av en ond sirkel på: å ha offentlige diskusjoner om hva skattesystemet er, og om hva det bør være.
Finnes det en risiko for at også Norge kan ende opp i en slik ond sirkel?
Ingen er trygge. En av mine bekymringer for USA og alle landene som er under innsparingsprogrammene i EU er at jo mindre offentlige myndigheter kan tilby, jo mindre interessert er folk i å betale skatt overhodet. I disse landene ber man folk om å betale mer skatt, og gir dem mindre tilbake. Det er ikke en god oppskrift, så sant ikke skattebetalerne virkelig aksepterer at dette er til deres eget beste. Og folk aksepterer ikke det i landene som nå er under innsparingsprogram. De mener noen gjør det mot dem, av ideologiske årsaker, ikke til deres eget beste.
Hvilken rolle spiller skatt i det amerikanske presidentvalget?
En enorm rolle. Vi ser en konflikt mellom to svært ulike syn på hva staten skal være, og derfor hva skatt skal være. Tea Party-bevegelsen har flyttet det republikanske partiet lenger til høyre. Mitt Romney var moderat, men er blitt mer samstemt med Tea Party-bevegelsens syn på skatt. Obama, derimot, mener offentlige myndigheter er der for å tilby tjenestene som folk trenger, som næringslivet trenger. I denne valgkampen ser vi, mer enn i noen annen valgkamp jeg kan huske, en diskusjon mellom to svært ulike syn. En kamp mellom to ulike syn på skatt og på staten.
Hvorfor sliter Obama med å få gjennom sitt budskap om skatt?
Skattene er relativt lave, men folk ser det ikke på den måten. De synes enhver skatt er høy. Amerikanere er veldig innadvendte. Det er også nordmenn og andre nasjoner. Folk tenker ikke komparativt. Det oppfattes som en helt meningsløs statistikk når du forteller folk at skattene deres er lave sammenlignet med et eller annet sted.
Fakta Margaret Levi
Holdt i går årets Rokkanforelesning.
Professor ved Institutt for statsvitenskap, University of Washington og US Study Center Syndney University.
Anerkjent for sine forskningsbidrag innen politisk økonomi og demokratiteori
Tidligere president i den amerikanske statsviterforeningen.
Medlem av American Academy of Arts and Sciences (vitenskapsakademiet).