En fortjent fredspris

EU er en verdig vinner av fredsprisen. Den økonomiske krisen endrer ikke det.

Det var ikke et nytt «Obama-øyeblikk» da nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland annonserte at årets fredspris går til den Europeiske Union. EU har vært foreslått – ikke minst av komitélederen selv – flere ganger. Unionen var en av forhåndsfavorittene i år.
EU er en verdig vinner. Siden opprettelsen har EU hatt sterk innvirkning på menneskerettigheter og demokratiutvikling i en rekke land. Kravene for medlemskap har ikke bare påvirket landene som faktisk er blitt medlem, men også land som drømmer om kanskje å begynne forhandlinger en gang i fremtiden. EU-effekten er dokumentert.

Norske EU-motstandere uttalte seg i går svært negativt om at EU får fredsprisen. Som Jagland selv påpekte, det er mulig å være imot norsk EU-medlemskap samtidig som man anerkjenner EUs positive rolle. Det finnes gode grunner for å være imot norsk medlemskap i EU, og EU har svært mange alvorlige svakheter. Samtidig er det riktig at EU får fredsprisen.
Tidspunktet for tildelingen, derimot, kan diskuteres. EU burde ideelt sett fått prisen etter siste utvidelsesrunde.

EU-effekten er dokumentert

Det hadde også vært en fordel for diskusjonen rundt prisen om den hadde blitt gitt til EU på et tidspunkt der flere av komiteens medlemmer var motstandere av norsk EU-medlemskap. Dette ville vært et tydelig signal om at komiteen i sitt valg tenker prinsipielt, og hever seg over den særnorske EU-debatten.
Nobelkomiteen mener prisen er viktig nettopp nå, fordi det er nå Europa trenger påminnelsen om hva som kan gå tapt. Prisen er et budskap om at EU har vært en motvekt mot ekstreme, antidemokratiske bevegelser som er på fremgang enkelte steder. Komiteens begrunnelse fremhever Kroatias medlemskap og forhandlinger Montenegro og Serbia som en viktig innsats for stabilisering av freden på Balkan.

Kanskje er det likevel ikke EU som har gjort mest for fred i verden det siste året, noe som ifølge Alfred Nobels testamente er et kriterium for å tildeles prisen. I et historisk perspektiv, derimot, er det vanskelig å finne personer, organisasjoner eller enkeltstater som har gjort et tilsvarende bidrag for stabilitet og menneskerettigheter.
Fredsprisen er ingen støtte til innholdet i EUs krisepakker. Enda mindre er fredspristildelingen er et innlegg i norsk EU-debatt. Den er for øyeblikket stein død. Derfor bør vi være rause nok til å anerkjenne EUs positive innvirkning på fred og stabilitet i Europa. Argumentet om EU som en historisk fredsskapende og stabiliserende kraft har fått for lite gjennomslag i Norge.

Tags: , ,

Kommentarer