Selv kortvarig, høy luftforurensning viser seg å øke dødeligheten. Det må gjenspeiles i en mer effektiv beredskapsplan mot luftforurensning.
Ny forskning fra Folkehelseinstituttet konkluderer med at selv kortvarig, høy luftforurensning kan føre til økt dødelighet i befolkningen. Den omfattende studien har analysert dødelighet hos alle personer over 50 år i Oslo over en tiårsperiode. En rekke bakgrunnsfaktorer blir tatt hensyn til, og resultatene publiseres i et internasjonalt fagtidsskrift. Bergens politikere kan ikke ignorere forskningsresultatene.
Tidligere forskning på lokal luftforurensning i andre land har kommet til nøyaktig samme konklusjon: Kortvarige høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogenoksider er svært helseskadelig, og gir økt dødelighet. Nå ser det ut til at helsemyndighetene i Bergen har innsett at luftforurensning har samme helseeffekt i Norge som i andre land.
Modige politikere tør å sette befolkningens helse først
Det er nødvendig å påpeke det helt åpenbare: For å forhindre at konsentrasjonen av svevestøv og nitrogenoksider når helseskadelige nivåer, må utslippene reduseres. Lokal luftforurensning i Bergen kommer hovedsakelig fra veitrafikk, skipstrafikk og vedfyring. Rapporten fra Folkehelseinstituttet indikerer det faktisk kan være vedfyringen som har størst innvirkning på dødeligheten.
Langsiktige tiltak for å redusere biltrafikk har mange positive konsekvenser, men det som er gjort hittil vil ikke være tilstrekkelig for å forhindre at bergenserne utsettes for helseskadelig luft de neste årene. Økningen i antall dieselbiler har fått mye oppmerksomhet, og avgiftsendringene som gjør det mindre lønnsomt å kjøpe dieselbil vil ha en langsiktig, positiv innvirkning på luften i storbyene.
Vedfyring viser seg altså å være minst like viktig i et helseperspektiv. Leder for Etat for helsetjenester i Bergen, Ingvar Tveit, mener de nye forskningsresultatene bør få konsekvenser for handlingsplanene for å unngå nye giftlokkperioder. I så fall må det også settes i verk tiltak for å redusere utslipp av svevestøv fra vedfyring – også utover oppfordringer om riktig fyring.
Tiltak for å redusere lokal luftforurensning er gjerne både upraktiske og upopulære, men dessverre nødvendige. Spørsmålet er hvem man skal ta størst hensyn til: Sårbare grupper, som astmatikere, spedbarn og hjertesyke, som tåler luftforurensningen dårlig, eller friske mennesker som vil oppleve tiltakene som en inngripen i hverdagen.
Problemet med dagens beredskapsplaner er at de først settes i verk etter at giftlokket har kommet. Da virker de ikke. Dersom byrådet ønsker å forhindre at luftforurensningen i Bergen går ut over bergensernes helse, må de sette i verk tiltak på et tidligere tidspunkt. Modige politikere tør å sette befolkningens helse først.