Hvorfor jeg støtter Obama

Obama har vist seg å være en klok og samlende verdensleder, skriver Peter Christian Frølich.

Obamas første periode har ikke vært enkel. Det å snu en økonomi ute av kontroll, eller stoppe den globale oppvarmingen, skjer ikke på et blunk. Når vi får litt avstand til det hele, tror jeg likevel Obama kan stå igjen som en av de bedre presidentene i historien.

Bedre enn sitt rykte
Obamas politikk har trolig bidratt til at USA unngikk å gå inn i depresjon. Det må sies å være et sunnhetstegn for den amerikanske økonomien at mange av landets børser har mer enn fordoblet seg siden 2008, at gjeldsveksten er i ferd med å avta, at det private forbruket av varer og tjenester stiger, og at arbeidsledighetstallene er forholdsvis gode. Så får vi heller leke Keynesianer og Hayekianer en annen gang.
Utover å forbedre den amerikanske økonomien, har Obama fått gjennom en nødvendig reform av helsesystemet, noe som har vært forsøkt uten hell siden andre verdenskrig. Man kan mene mye om ansvaret for et grunnleggende helsetilbud bør ligge på delstatsnivå eller føderalt nivå, men en imponerende politisk bragd er det uansett. Han har også ledet an i kampen for å bedre homofiles rettigheter, sørget for en historisk satsning på fornybar energi, og fått gjennom en omfattende utdanningsreform.

Best på utenrikspolitikk
Kanskje aller viktigst for min del: Obama har vist seg å være en klok og samlende verdensleder. Atomnedrustningsavtalen med Russland ble mulig på grunn av hans gode personlige forhold med Dmitrij Medvedev. Han har gitt en utstrakt hånd til den muslimske verden, samtidig som han har brukt USAs militære slagkraft på en fornuftig måte, som da han beordret raidet mot Osama bin Laden, eller da han bidro til å velte Gaddafi ved bruk av både diplomatiske og militære virkemidler.
En slik fornuftig og reflektert leder trengs i Det hvite hus når verdenssamfunnet nå må samle seg mot Irans atomprogram. USA er på sitt beste – og mektigste – når verden ser opp til dem, og ikke ned på dem, slik det dessverre var under Bush.

Sosialisten Obama?
Det er viktig å huske på at Obama ikke på noen som helst måte er en sosialist eller sosialdemokrat; hans helsepolitikk, skattepolitikk, sosialpolitikk, utdanningspolitikk, og synet på hva som er statens kjerneoppgaver ligger svært nært Høyre. Han vil for eksempel – i likhet med oss – ha et godt sosialt sikkerhetsnett, et sterkt utdanningssystem, målrettede og rettferdige skattekutt, og valgfrihet for enkeltmennesker. Den sosialistiske revolusjonen som det snakkes om på Fox News kan med andre ord avblåses…

En kamp om liberale verdier
Ikke minst deler jeg Obamas verdisyn. Han står på den riktig siden i alt fra spørsmålet om homofiles rettigheter, til religionens plass i samfunnet, til at abort til syvende og sist må være et spørsmål som overlates til den enkelte kvinne. Romney er riktignok en relativt moderat politiker, men valgkampen har vist at han bøyer av for ekstreme krefter i det republikanske partiet. En kandidat som bøyer av, vil trolig også bli en president som bøyer av. Konsekvensene kan bli at USA får langt mer konservative dommere i Høyesterett, som igjen kan føre til innskrenking av sentrale rettigheter for enkeltindividet.

Blue dog democrat
Jeg identifiserer meg som en moderat demokrat – en «blue dog democrat», som det kalles. Samtidig er jeg ikke fremmed for å støtte en republikaner. Men jeg vil se integritet hos presidentkandidaten jeg støtter. Det har jeg ikke funnet i Mitt Romney. Det passer godt å avslutte med ordene til en av USAs ledende konservative kommentatorer: «Mitt Romney is a man devoid of any principles other than getting himself elected. There is no issue I can find on which Mitt Romney has not taken both sides. He is neither liberal, nor conservative. He is simply unprincipled.»

Kommentarer