Norske medier er flinke til å fortelle at Barack Obama vil ha et offentlig helsevesen, mens Mitt Romney ikke vil ha det. Det de ofte ikke forteller om, er arbeidsdelingen mellom føderalstaten og delstatene. Romney er forkjemper for det lokale selvstyret.
TENK PÅ ØKONOMIEN: Mitt Romney (til venstre) vil styrke selvstyret og bedre den amerikanske økonomien, og dermed verdensøkonomien. Obama bruker penger han ikke har, på en helsereform som ikke er et føderalt ansvar, skriver Erik Skutle. ARKIVFOTO: AP
Nærmere 95 % av nordmenn svarer at de ville stemt på Barack Obama fremfor Mitt Romney dersom de hadde måttet velge. Dersom man ser kandidatenes standpunkt i en europeisk kontekst, er ikke dette spesielt vanskelig å forstå. Romney ligger tilsynelatende langt til høyre for alle europeiske partier av betydning, mens Obama fremstår som moderat.
Og dersom man legger mitt eget parti – Høyre – sitt program til grunn, vil en kunne si at det demokratiske partiet er et mer naturlig søsterparti enn det republikanske. Problemet er selvsagt at amerikansk politikk må vurderes ut ifra en amerikansk kontekst. Føderalismen har historisk sett stått sterkt i USA, og mye av ansvaret for å løse viktige fellesoppgaver har hvilt på den enkelte delstat. Det er dette Romney er en forkjemper for, det lokale selvstyret. Norske medier er flink til å fortelle at Obama vil ha et offentlig helsevesen, mens Romney ikke vil ha det. Det de ofte ikke forteller om er arbeidsdelingen mellom føderalstaten og delstatene.
Parallell til EU
Delstatene er i stor grad suverene stater, med eget politi, eget lovverk, eget parlament, eget skolevesen, og eget helsevesen. Det at føderale myndigheter forsøker å gjennomføre en helsereform på nasjonalt nivå, kan på mange måter sammenlignes med om EU hadde forsøkt å innføre en felles europeisk helsereform, finansiert med skatteinntekter fra alle borgerne i medlemsstatene.
En slik tanke hadde raskt blitt avfeid i Europa, selv av de mest dedikerte tilhengerne av økt europeisk integrasjon, som for eksempel meg selv.
Statene er svært ulike
De norske borgerlige partiene er opptatt av lokalt selvstyre, og argumenterer med at det er store forskjeller i Norge, og at man derfor må la beslutningene tas lokalt.
Det forundrer meg derfor at ikke flere borgerlige politikere støtter Romney. Forskjellene mellom Hawaii og Alaska er minst like store som forskjellene mellom Lindesnes og Nordkapp.
Større gjeld enn BNP
Et annet argument for hvorfor Romney bør bli president er den amerikanske økonomien. Den amerikanske statsgjelden passerte nylig 100 % av bruttonasjonalproduktet (BNP). Dette har aldri skjedd tidligere, med unntak av under annen verdenskrig.
USAs kredittverdighet er også blitt redusert i perioden, det har heller aldri skjedd tidligere. Til sammenligning har Spania en statsgjeld på under 70 % av BNP, og kravet for å kunne søke EU-medlemskap er lavere enn 60 % gjeldsgrad.
Dyrt føderalt helsevesen
Obama har ingen reell plan for å redusere gjelden. Tre av de fire desidert største postene på det amerikanske statsbudsjettet er helse, trygder, og betjening av gjeld. Obama vil kunne klare å redusere underskuddet, men han vil ikke kunne klare å redusere gjelden.
Til det er rett og slett utvidelsen av det føderale helsevesenet for dyrt. Romney vil kunne redusere helseutgiftene betraktelig, og mest sannsynlig også trygdeutbetalingene.
Kan kutte kostnader
Størsteparten av utgiftene er nemlig knyttet til arbeidsledighetstrygder, og nå er arbeidsløsheten i USA 8,1 %. Kun ved to anledninger har den vært høyere etter annen verdenskrig. USA har en bedriftsbeskatning på 35 %, noe som er vesentlig mer enn de fleste andre vestlige land, også inkludert Norge.
Romney vil kutte denne til 25 %, noe som etter alt å dømme vil få ned arbeidsløsheten, og fart på økonomien. Når utgiftene kuttes både innen helse og trygdeutbetalinger, vil også kostnadene ved å betjene gjelden synke.
En moderat sentrumskandidat
Når det gjelder familiespørsmål tror jeg mange forveksler den ultrakonservative Tea Party-bevegelsen med det republikanske partiet som sådan. Spennet i de amerikanske partiene er enormt stort, på grunn av topartisystemet. Du finner elementer som er til høyre for Frp i det republikanske partiet, og du finner elementer som er til venstre for SV i det demokratiske partiet.
Mitt Romney er en moderat sentrumskandidat som ikke er en representant for ytterste høyre, like lite som Barack Obama er en representant for ytterste venstre.
Har liberale standpunkter
Romney vil ikke endre dagens abortlovgivning, han er for homofil adopsjon, og han er for homofilt partnerskap. Han har også tatt avstand fra uttalelser om at abort burde forbys også etter voldtekt, på samme måte som Knut Arild Hareide måtte avkrefte at abortforbud etter voldtekt var KrFs politikk etter at en leder i KrFU ga uttrykk for dette synet.
Mitt Romney er en moderat sentrumskandidat.
Det burde ikke være kontroversielt å ha støttespillere med avvikende meninger, så lenge en selv er klar på hvilken politikk som vil bli ført.
Romneys tabber forstørres
Det som imidlertid burde være kontroversielt, er norske mediers dekning av den amerikanske valgkampen. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at man i svært mange tilfeller tolker Obama i beste mening, men man tolker Romney i verste mening.
Et eksempel er da NRK laget et stort nummer av at Romney dummet seg ut da han refererte til Jerusalem som Israels hovedstad. Det var ikke en tabbe, men en politisk ytring. En ytring jeg er uenig i, men ingen sjokkerende mangel på allmennkunnskap.
«Romneycare»
Mitt Romney er en moderat sentrumskandidat. Da han var guvernør i Massachusetts fra 2003 til 2007 innførte han – som en pioneer – helsetjenester på delstatsnivå, på folkemunne kalt «Romneycare». Det såkalte «Obamacare» som Obama nå forsøker å innføre på føderalt nivå, er omtrent en blåkopi.
Romney kvittet seg med underskuddet på tre milliarder dollar, og tettet smutthull i skattesystemet. Romney har erfaring, og Romney er for et velferdssamfunn. På delstatsnivå.
Obama er middelmådig
Obama er en jovial person, men en middelmådig president. Han bruker penger han ikke har, på en helsereform som ikke er et føderalt ansvar.
Romney vil styrke selvstyret og bedre den amerikanske økonomien, og dermed verdensøkonomien. Derfor bør han bli USAs neste president.
fakta/Mitt Romney
Willard Mitt Romney, 65, republikanernes presidentkandidat.
Født i Detroit, utdannet jurist og siviløkonom.
Tilhører Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonerne)
Suksessrik forretningsmann og økonomisk rådgiver, 230 millioner dollar i formue.
Guvernør i Massachusetts fra 2003 til 2007. Kjent for sin delstatshelsereform, individuell helseforsikring ble obligatorisk.
I morgen, tirsdag 6. november, går innbyggerne i USA til urnene for å velge mellom Mitt Romney og sittende president, demokratenes Barack Obama.
kilde: store norske leksikon