WonderBarack

Obama fikk fornyet tillit i jobben med å fikse økonomien. Å forene de forente statene kan han glemme.

Nok en gang lød det jordnære ekkoet fra tidligere valgkamper: ”It’s the economy, stupid!” Over 60 prosent av amerikanske velgere sa i går at økonomien var den aller viktigste saken for dem når de avga sin stemme. Derfor har Barack Obama fått fire nye år i Det hvite hus, en nådetid for å reparerere landet etter den verste økonomiske krisen siden Annen verdenskrig.
Det er sjelden presidenter blir gjenvalgt når arbeidsløsheten er på topp og økonomien i kjelleren. President Obama er helt sikkert uhyggelig klar over dette. Han vet at det ligger en enorm jobb foran ham, og at han må begynne med det samme.

Valget var svært spennede til langt utpå natten, norsk tid. Først da opptellingen nådde sin finale i vippestater som New Hampshire, Iowa og Ohio, kastet amerikanske TV-kanaler seg frempå. Klokken 05.15 erklærte MSNBC at Obama fortsetter som president. Demokratenes møte i Chicago gikk bananas lenge før andre stasjoner fulgte MSNBCs eksempel.
TV 2 hadde en fascinerende fremoverlent opptelling, og var kanskje blant de aller første til å predikere Obamas seier i helt sentrale vippestater.
Da Iowa ble bekreftet for Obama klokken 05.20, la presidenten ut et foto av seg selv og fru Michelle i tett clinch, og skrev ”4 more years”.
Kl. 05.26 erklærte BBC Obama som president. CNN erklærte omtrent samtidig Obamas seier i Ohio, og kastet seg på. Kjapt var alle de store TV-selskapene med i racet. Også det høyrepopulistiske  FOX News, som ensidig støtter republikanerne,  la ut et bilde av smilende Obama, under tittelen ”Four more years”. Og det før Virginia og Florida var ferdig med sin opptelling.

Omtrent samtidig kom det forvarsel som nesten forsvant i den demokratiske rusen og jubelbrusen. Etter alt å dømme beholder republikanerne sitt flertall i Representantenes hus. Selv om demokratene beholder flertallet i Senatet, må de altså belage seg på minst to år til med beinhard motstand og bråk med republikanerne i det største av Kongressens kamre. Dette flertallet er langt mindre vennlig innstilt enn Mitt Romney relativt moderate valgkamp kan ha gitt inntrykk av.
Presidentvalget bekrefter det helt sentrale særtrekk ved USA siden Obama vant med et valgskred for fire år siden: USA er svært splittet. Både økonomisk, sosialt og ideologisk. Siden Obamas monumentale løfte om å gjøre slutt på denne todelingen (”end bipartisanship”) har nasjonen sklidd mer og mer fra hverandre, og ytterkantene har markert seg så kraftig og høylytt, at det har skapt røre langt inn i de etablerte politiske sirklene. Fra Occupy-bevegelsen på venstresiden, til Tea Party-bevegelsen på høyresiden.
Begge er uttrykk for økte klasseskiller og økt fattigdom  (Occupy), pluss en blind ideologisk protest mot verdslig politikk og sentralstaten (Tea Party).

I dag fremstår Obamas løfte fra 2008 som grenseløst naivt. Ikke bare på grunn av kulturelle, geografiske og historiske skillelinjer i det amerikanske samfunnet. Men også fordi presidentens bakgrunn og hudfarge har avslørt at hatefulle fordommer og rasisme fremdeles er svært levende i ”God’s Own Country”.
For mange er dette så smertefullt at det knapt er mulig å diskutere det. Obama har selv forsøkt å avvise det mer humor og sarkasmer, og temaet har sjeldent vært fremst i den politiske debatten. Men på ytterste høyre fløy hos republikanerne har mange knapt forsøkt å skjule sin mistro og sine rasefordommer, manifestert ved at ca. en tredjedel av republikanske velgere mener bestemt at Obama er muslim, ikke kristen.
Også de stupide forsøkene fra milliardær Donald Trump på å sette Obama i miskreditt, har hatt en misjon; å skape tvil om Obamas karakter, religion og ærlighet.
For mange steinrike, hvite amerikanere vil Obama alltid være en mann fra utsiden av det gode selskap, en ”boy”. Det er et tragisk særtrekk de neste fire årene neppe vil endre på.

Obama har en bratt bakke foran seg. Bortsett fra et par grove tabber, gjorde Mitt Romney en god valgkamp, der han presenterte en alternativ, men klassisk republikansk, plan for å fikse økonomien. Når Obama likevel vant på det økonomiske kortet, kan han delvis takke sine enorme hjelpepakker til bilindustrien for. Dette trekket skaffet ham seier i Ohio, og trolig godvilje i arbeiderklassen i flere av vippestatene.
For Romney, som hele valgkampen har fremmet mindre statlig innblanding, må det være et paradoks at det nettopp er føderalstatens økonomiske ingripen som til slutt skaffet Obama det avgjørende forspranget. Også Obamas helsereform regnes som en av presidentens store, men svært fåtallige seire.
Dette veritable gapet i økonomisk politikk er også en indikator på hvor splittet USA er.

Allerede før Florida var ferdig opptelt kl 06.30 i dag, hadde Obama sikret seg 303 valgmannsstemmer, langt over de 270 påkrevde for å vinne. Det betyr at det ligger an til et lite ”landslide”, som det heter. Men tallene skjuler at det var et tennerskjærende tett race lenge i svært viktige stater.
Valgresultatet gir likevel Barack Obama et solid mandat til å styre i fire år til. Allerede i morgentimene i dag stod flere ledende demokrater frem og ba republikanerne skjerpe seg betydelig, og samarbeide bedre med presidenten i Washington.
Det fremstår som noe optimistisk. Det er fremdeles en avgrunn mellom Obamas ambisjoner og en hevngjerrig og gjenstridig republikansk leir – som helt sikkert har øynene på presidentvalget i 2016 allerede.

Tags: , ,

Kommentarer