Kinas nye ledelse må forholde seg til en offentlighet med større evne til å ytre noe, ville noe, og i større grad enn tidligere – påvirke. Det lover godt at den framstår som handlekraftig. Men de må utfordre andre deler av makteliten, skal de få til noe.
SJU MEKTIGE MENN: Fra venstre: Zhang Gaoli, Liu Yunshan, Zhang Dejiang, Xi Jinping, Li Keqiang, Yu Zhengsheng og Wang Qishan, de utgjør politbyråets stående komité, Kinas nye ledelse. består nå av sju personer. FOTO: LAN HONGGUANG, ZUMA PRESS
Vinteren kom fort på Beijings vel 20 millioner innbyggere i år. Tiårets viktigste uke i kinesisk politikk ble innledet med snøstorm og så lave temperaturer at sentralvarmen ble skrudd på et par uker tidligere enn vanlig. Utover det, har forberedelse og gjennomføring av Kommunistpartiets storkongress og lederskifte gått som smurt.
Kommunistpartiet har nå fått en ny ledelse, Politbyråets stående komité, som nå består av sju personer. Det er sju tøffe menn som i realitet også utgjør landets nye ledelse. Det er to færre en foregående periode og viser behov for å konsentrere makten og forenkle den stadig vanskeligere prosessen det er å komme til enighet. Symbolikk og et bilde utad av samhold og stabilitet er svært viktig i kinesisk ettpartipolitikk, samtidig som makten rår og interessene splitter og kompliserer her som i andre politiske system.
Signaliserer konservativ kurs
Mens Partiet holder på de formelle ideologiene, er det langt mer praktiske problemstillinger som opptar eliten. Sammensetningen av de sju, der alle er «nye» med unntak av Xi Jinping og Li Keqiang, som etter alle øremerker også blir Kinas nye president og statsminister til våren, gir signaler om en mer konservativ linje enn mer reformvillige deler av Partiet har kjempet for.
Flere av de nye i toppen, spesielt Zhang Dejiang og Liu Yunshan, blir ansett som mindre villige til å tenke nytt. Samtidig forblir stikkordet «reformer», og de sju i toppen framstår som tøffe og handlekraftige.
Xi Jinping sjarmerer
Xi Jinping, den nye partisjefen, er kjent for sin sjarm og karisma og snakker bedre til både kamera og folket enn sine forgjengere. Vi vet derimot mindre om i hvilken retning han vil dra politikken. Bekjempelse av korrupsjon og maktmisbruk var hovedtema gjennom hele kongressen, men det er i og for seg ikke noe nytt.
Det er videre bred enighet om at den økonomiske utviklingen må finne en bedre balanse, samtidig som reformene innen velferd, helse og utdanning – som er verdens største pågående reformer – må fortsette.
Økonomi er politikk
Det hersker en tullete oppfatning mange steder om at kinesisk politikk står stille, mens økonomien (verdens andre største) raser av sted. Økonomi er også politikk, og ikke minst i Kina utgjør spørsmål knyttet til styring av økonomien mye av kjernen i det politiske spillet. Staten er stor, og statlig kontroll er ikke blitt mindre de siste ti årene.
Men samtidig vokser privat sektor og ulike interessegrupper innen næringslivet, akademia, media og samfunnet for øvrig, har større spillerom og påvirker politikken gjennom formelle, uformelle og ikke minst personlige kanaler. Det siste året har vært preget av flere politiske skandaler. Mest kjent er saken mot Bo Xilai og hans nå drapsdømte kone, og like alvorlig er korrupsjonssaken mot den tidligere jernbaneministeren som rullet opp etter en tragisk togulykke i fjor sommer.
Ledelsen må lytte mer
De siste to årene har vi også sett flere tilløp til lokale, men hver for seg, relativt store og organiserte protester der lokale myndigheter har måttet forhandle fram løsninger. Det er absolutte begrensninger for hva kinesiske medier kan rapportere, og for politisk organisering generelt, men det er til samme tid relativt bred dekning og debatt av saker og politiske forhold som går på korrupsjon, behovet for reformer, folkelig deltakelse og former for demokratisering.
Kina verken er eller vil framstå som en supermakt
Selve ettpartisystemet er ikke opp til offentlig spekulasjon, men det er ingen tvil om at Partiet og ledelsen forholder seg til en offentlighet som har større evne til å ytre noe, ville noe, og i større grad enn tidligere – påvirke. Det kan love godt at Partiet viser evne til å se og høre problemer som plager kinesere flest, og det lover godt at den nye ledelsen framstår som handlekraftig. Men det forblir en utfordring å slå gjennom sterke og motstridende interesser, og der må de tøffe sju tørre utfordre andre deler av makteliten – skal de få til noe.
Avgjør verdens fremtid
Det er ikke plass her til å gå så mye nærmere inn på internasjonale forhold, men det er så helt åpenbart at Kina framstår som en langt viktigere og mektigere aktør i dag enn ved forrige lederskifte ti år tilbake.
Kinesisk aktivitet er en helt avgjørende faktor i den positive veksten mange utviklingsland nå opplever, helt avgjørende for stort sett alle globale utfordringer som klima og tilgang på naturressurser, og er så tett bundet sammen med amerikansk og etter hvert europeisk økonomi, at knapt noe land kan overse kinesiske interesser.
Vil ikke være supermakt
Samtidig sliter Kina med vanskelige konflikter i sine nærområder, og med den voldsomme ekspansjonen i internasjonal aktivitet, blir det flere aktører og flere interesser å forvalte og forsvare. Det er i dag mange uklarheter knyttet til hva Kina egentlig ønsker med sin innflytelse, og den nye partiledelsen bør på mange områder meisle ut en politikk som sender tydeligere signaler.
Vi kan merke oss at den siste ukens diskusjon av både Kinas rolle internasjonalt og videre investering i et mer moderne og slagkraftig militære, kan være noen skritt på veien. Samtidig holder Kina fast på gamle prinsipper og nøler med å ta mer ansvar. Kina verken er eller vil framstå som en supermakt. Kina er fortsatt på mange vis svakt, og i utvikling.
Partiet holder stand
Alt i alt, den nye partiledelsen må hanskes med flere og uten tvil mer komplekse utfordringer. At den nye ledelsen framstår som mer konservativ, kan tolkes som uttrykk for at mange av de mektige bakmennene i kinesisk politikk er bekymret for at Partiet skal miste grepet.
Men det er også et uttrykk for at svært mange fortsatt mener at utstrakt, politisk kontroll er helt avgjørende for videre vekst og stabilitet. Dette blir regnet som Kinas andre regulære lederskifte, og vi kan merke oss at verdens største parti og et av verdens aller største byråkratiske system holder stand.
Lederne trekker pusten
Nasjonale myndigheter nyter stor tillit, mens misnøyen lokalt er mange steder stor. Tusenvis av funksjonærer, vakter og info-medarbeidere som har jobbet døgnet rundt for å sikre et smidig og problemfritt lederskifte, senker nå skuldrene.
Kommunistpartiets nye ledere trekker pusten og går til jobben med de tøffe oppgavene som allerede ligger på bordet.
Hans Jørgen Gåsemyr er koordinator for utvekslingsprogrammet «Chinese Politics in a Globalized World» i Shanghai