Så lenge det er vind, er det håp

BT har i det siste gitt inntrykk av at alt håp for havvind er ute. Vi må huske (det vi nesten har glemt) at verden trenger en omstilling til mer bærekraftige energisystemer.

HAVVIND HAR MULIGHETER: Havvindsektoren kan samarbeide med oljesektoren. Støtte til et begrenset hjemmemarked, for eksempel i forbindelse med delelektrifisering av sokkelen, vil være et viktig skritt å ta, skriver Markus Steen og Gard Hopsdal Hansen. ARKIVFOTO: HYWIND, SOLBERG PRODUCTION

 

BT har den siste tiden (4 & 5.11) skrevet om hvordan den norske satsingen på havvind har gått fra å skulle bli vårt neste «industrieventyr» til å bli en næring som investorer og andre rømmer fra. BT gir inntrykk av at det først og fremst skyldes manglende politisk handlekraft og at alt håp for havvind er ute. Er det slik?
Verdens første havvindpark åpnet i danske fjæresteiner i 1991. Det var imidlertid først i 2009 at norsk industri ble ordentlig oppmerksom på vindkraft til havs. Før den tid hadde riktignok flere norske bedrifter hatt oppdrag i dette nye markedet, og det var også etablert enkelte selskap – som Sway – som er spesialiserte innen havvind.

Tok av på Doggerbank
Det var i forbindelse med presentasjonen av regjeringens forslag til Havenergiloven at daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (første gang) i juni 2009 omtalte havvind som et mulig nytt industrieventyr for Norge. Samme år sjøsatte Statoil verdens første flytende fullskala vindmølle (Hywind), og sammen med Statkraft, satte de i gang byggingen av havvindparken Sherringham Shoal i Storbritannia.
Denne parken åpnet nylig med pomp og prakt, dog på overtid etter betydelige overskridelser. Men det var først i 2010 at det virkelig tok av. Statoil og Statkraft fikk lisens på verdens største offshore vindpark, Doggerbank, General Electric etablerte seg i Trøndelag for å utvikle turbiner, og norske bedrifter vant kontrakter på krevende prosjekter i utlandet.

Koblet til oljesektoren
Høsten 2010 startet vi en studie av norske bedrifter involvert i offshore vind. De aller fleste norske bedriftene som beskjeftiget seg med havvind, hadde olje og gass som sitt primære forretningsområde, eller var på andre måter tett koblet til sektoren.
Da vi spurte ledere i disse bedriftene om hvorfor de satset på havvind handlet svarene om «peak oil», «livet-etter-oljå», «solnedgangen på sokkelen», og på den lyse siden: stor tro på at Doggerbank og andre ambisiøse vindparker langt til havs i Storbritannia og Tyskland ville ha behov for teknologisk og operativ kompetanse fra Norge.
Havvind ble ansett som et naturlig nytt marked, men alle ga uttrykk for at det ville kreve omstilling og læring. Mange snakket dessuten om at det var fint å jobbe med noe som bringer verden i riktig retning, og enda flere om spennende teknologi- og forretningsutvikling i havvind, sammenlignet med oljebransjen som for et par år siden ble beskrevet som ganske uspennende.
Få bedriftsledere var opptatt av at Norge skulle bygge mye vindkraft i eget farvann, men mange understreket at et begrenset hjemmemarked er helt nødvendig for å utvikle, verifisere og demonstrere ny teknologi for eksport.

Så kom nye petroleumsfunn
Samtidig som bedriftslederne vi snakket med var klare på at havvind var spennende og relevant, var de fleste tydelige på at denne satsingen ville tape, dersom det skulle bli gjort store nye petroleumsfunn på norsk sokkel. Og i 2011 skjedde nettopp det: Skrugard, Johan Sverdrup, Havis osv.
«Peak oil» ble grundig utsatt og profilerte oljefolk i slips og sløyfe satte straks i gang med å finne gode argumenter for at norsk olje og gass ikke bare er bra for økonomien, men også miljøvennlig og på mange måter en ganske fornybar ressurs.

Olje og gass ruler
Statistisk sentralbyrå anslår at 2013 blir et rekordår for norsk olje og gass med investeringer på over 200 milliarder kroner, og folk og bedrifter som for litt siden ville jobbe med vind vender nå tilbake til «Det nye oljeeventyret». Kværner Verdal, som fremdeles sveiser på understell til en tysk havvindpark, annonserte nylig at de slutter med vind på grunn av «kommersielle utfordringer», og her på NTNU var det våren 2012 over tre ganger så mange søkere som satte petroleumsfag på førsteplass sammenlignet med året før.

SSB anslår at 2013 blir et rekordår for norsk olje og gass

Norsk havvind mangler medvind. Enten man liker det eller ikke er olje og gass hjørnesteinen i norsk industri, økonomi og politikk. Mens de store satsingene på havvind i Tyskland og Storbritannia er forankret i et reelt behov for sikrere energiforsyning, arbeidsplasser og klimakutt, har Norge i liten grad behov for flere kilowatt-timer og industriarbeidsplasser.

Mulighetene er der
Mulighetene for denne gryende sektoren er der imidlertid, og paradoksalt nok kan det være innenfor petroleumsvirksomheten at norsk havvindindustri kan ha best kår for å videreutvikles. For en ung teknologi som vil frem i verden kan det være lurt å ta de sterkestes parti.
Tidligere i år bestemte Oljeskattekontoret at havvind etablert for å forsyne petroleumsinstallasjoner med strøm kan nyte godt av fradragsordningen for investeringskostnader (78 %). Skal vi tro Statoils miljødirektør Inger Marie Norheim (NRK Brennpunkt 25.09) er det imidlertid mye som taler for at vi trenger aktiv konsesjonspolitikk og tydelige krav for at havvindmøller skal kunne inngå i (del) elektrifisering av petroleumsvirksomheten.
Foruten Tyskland og Storbritannia har stadig nye land til dels store ambisjoner om å bygge ut havvind.

Statoil kjøpte havvindpark
Statoil har signalisert videre satsing og har sammen med Statkraft nettopp kjøpt en ny havvindpark i Storbritannia. I tillegg har flyterteknologi, som vi finner i Hywind og SWAY, fått fornyet interesse etter at både Japan og Sør-Korea nylig har hevet seg på havvindbølgen.
Oljemarkedet er syklisk og bare siden 2000 har vi hatt to bølgedaler i norsk oljeindustri. Det ser lyst ut nå, med skyhøye investeringsanslag og en snittlønn som vipper millionen, men ingen vet hvor oljeprisen er om tre eller ti år. Dessuten må vi huske (det vi nesten har glemt) at verden trenger en omstilling til mer bærekraftige energisystemer.

Oljekompetanse kan bidra
Vindkraft til havs har lite å bidra med for å oppfylle energipolitiske målsettinger om billig ny fornybar energi i Norge, og har derfor ingenting å hente i ordningen med grønne sertifikater. Havvind i Norge handler i større grad om å løse utfordringer som sorterer som næringspolitikk og klimapolitikk. Norsk sokkel har i flere tiår vært en fantastisk utviklingsarena for både teknologi og norsk industri.
Dette har norske politikere tatt aktivt del i. Nå har norske politikere og velgere en mulighet til å bidra til at noe av kapasiteten og kompetansen som er utviklet for å utvinne olje og gass til havs også kan bidra til å utvikle og utnytte vindkraft til havs. Reell støtte til et begrenset hjemmemarked, for eksempel i forbindelse med delelektrifisering av sokkelen, vil være et viktig skritt. Vi mener det er nødvendig å tenke stort og langsiktig om hvordan norsk industri allerede i dag kan bidra til å løse globale utfordringer knyttet til energi og klima, og samtidig posisjonere seg i morgendagens marked.

fakta
havvindpark
Vindkraftverk, vindkraftstasjon, ofte upresist kalt vindmølle; innretning som kan omforme vindenergi til elektrisk energi.
Det er utviklet offshore vind­møller med understell som kan stå direkte på sokkelen, men også varianter med flytende understell av betong.
I oktober overtok Statoil og Statkraft det britiske havvindprosjektet Dudgeon, i nærheten av Sheringham Shoal.

kilde: STORE NORSKE LEKSIKON, TEKNISK UKEBLAD

Tags: ,

Kommentarer