«Bergensskolene forfaller». Overskriften kunne tilhørt én av de over 1000 artiklene som bergenspressen har hatt om forfallet i bergensskolene det siste året. Men overskriften er 20 år gammel.
VIL PUSSE OPP: Sparing på vedlikehold er som å leve på kreditt. Byrådet foreslår opprustning, nybygg og økt vedlikehold i sitt budsjettforslag for 2013, skriver finansbyråd Liv Røssland. ARKIVFOTO: Marita Aarekol, Ørjan Deisz, Rune Sævig
Situasjonen med dårlig vedlikehold på skolene i Bergen kom ikke over natten. Har det vært en salderingspost? Historien er mer kompleks enn det. Det korte svaret er at vi ikke har brukt nok penger til rett tid. Fra 1990 og frem til i dag har kommunen også gått på noen skjær.
I førjulsdagene 1990 skrev rådmannen til bystyret at «vedlikeholdet av den kommunale bygningsmassen har i en årrekke vært et forsømt kapittel på grunn av manglende ressurser og manglende aksept for viktigheten av å ta vare på og forvalte eksisterende bygg». Kommunen brukte 89 kroner pr. kvadratmeter til vedlikehold i 1985. I 1991 var tallet kommet ned i 64 kroner. På nyåret i 1991 satt bystyret inn ekstraordinære midler som skulle bringe vedlikeholdet til et forsvarlig nivå. Men i dokumentene til bystyret gjorde rådmannen det klart at det var behov for «vesentlige større økninger enn dette». Ingen bunke med friske penger sto klar. Satsing på vedlikehold måtte tilpasses «økonomiske rammer og andre prioriterte oppgaver».
Bevilget stadig mindre
Bystyret fikk i 1995 en vedlikeholdsmelding til behandling. Den bekreftet en nedgang i bevilgningene fra 1986-1990. Frem til 1995 økte også bygningsmassen uten at vedlikeholdsutgiftene fulgte med. Dermed lå vedlikeholdsnivået nesten 30 prosent under nivået i 1986. Vedlikeholdet hadde gått fra vondt til verre. Men en oppgraderingsplan for vedlikeholdet skulle gjøre det mulig å ta igjen dette etterslepet.
I 2001 får byrådet Strøm-Erichsen en sak om vedlikehold på bordet. Saken viser at etterslepet fra 80- og 90-tallet ikke er tatt igjen. Etterslepet på skolebygg utgjør alene 330 millioner. Byrådet skriver at det burde faglig sett vært satt av 100 kroner pr. kvadratmeter til vedlikehold. Men i byrådssaken står det»Byrådet finner ikke rom for å øke rammene til vedlikehold utover dagens nivå». Det nivået var på cirka 77 kroner kvadratmeteren. Da skolebehovsplanen for 2001-2015 ble behandlet i Bergen bystyre i desember dette året, hadde 20 av 89 skolebygninger i Bergen godkjent inneklima.
Kommunen var svartelistet
I 2003 la byrådet frem en sak om opptrappingsplan for vedlikehold av kommunens bygningsmasse. I den forrige planen vedtok bystyret at ordinært vedlikehold skulle gradvis øke til 100 kroner kvadratmeteren i 2004. I løpet av de to årene som hadde gått, hadde etterslepet vokst fra 330 millioner til 383 millioner kroner. De som sørget for vedlikeholdet mente stramme driftsrammer i praksis hadde medført at vedlikeholdsbudsjettet hadde vært uendret siden 1998. Nå var de økonomiske utsiktene dystre.
I 2003 havnet Bergen kommune på Kommunal- og regionaldepartementets økonomiske svarteliste. Årsaken var at byrådet Strøm-Erichsen ikke hadde hatt kontroll på økonomien. Kommunen hadde et oppsamlet underskudd på én milliard kroner. For vedlikeholdet ble det derfor med ønskene. Årene i Robek førte til store begrensninger i hvilke investeringer kommunen kunne foreta. I 2003 investerte kommunen for 673,5 millioner. Av dette gikk 182 millioner til skolebygg. Allerede det neste året var de samlede investeringsutgiftene mer enn hal-vert til 279 millioner.
Fremmet opptrappingsplan
Etterslepet økte samtidig som det nye byrådet betalte ned uoppgjorte regninger. I 2005 var vedlikeholdsetterslepet antakelig på 605 millioner kroner. Byrådet Mæland I fremmer dette året en ny opptrappingsplan for vedlikehold der siktepunktet er å sette av 100 kroner kvadratmeteren til vedlikehold. Tiltakene skulle bidra til å halvere etterslepet i skolesektoren. En reell opptrapping skjer. I 2008 passerte vedlikeholdsbudsjettet 100 kroner kvadratmeteren.
I 2007 kom en ny skolebehovsplan til politisk behandling. Den store elevtallsveksten i årene 1995-2005 er over. For å møte veksten, hadde økt kapasitet i skolen blitt prioritert fremfor vedlikehold. Elevtallene skal være stabile frem til 2020. Tiden er derfor inne for en omfattende og helhetlig satsing på rehabilitering og fornying av skole-anleggene.
Viljen har ikke manglet
Den siste skolebruksplanen for 2011-2024 forteller at i årene 2007-2010 ble det satt i gang og ferdigstilt byggeprosjekter for to milliarder kroner. Mens 20 skoler var godkjent i 2001, er 61 godkjente i 2011. I 2012 er tallet 71.
Historien fram til Arbeidstilsynets tilsyn, viser at situasjonen vi nå står oppi ikke kommer som følge av manglende vilje eller prioriteringer fra det sittende byrådet. Mange skal ha sin bit av kaken i et kommunalt budsjett.
Sparing på vedlikehold er som å leve på kreditt. Samtidig har Bergen brukt mye penger på skole. Pengene har i mange år blitt brukt til å ta hånd om et økende elevtall. Nye reformer har krevd tilpasninger. Nye myndighetskrav har også spist av vedlikeholdsmidlene. Det hjalp heller ikke at vi underveis måtte håndtere et oppsamlet underskudd på en milliard kroner.
Vedlikehold hver fjerde år
Situasjonen vi er i nå er en dyrekjøpt lærepenge. Men vi skal komme i mål. 18 av 89 kommunale skoler i Bergen har pr. i dag ikke helseverngodkjenning. Flere skoler blir godkjent innen få måneder. Målet er til enhver tid å ha alle skoler helseverngodkjent.
Byrådet har nå omorganisert eiendomsforvaltningen. Med endringen har vi også laget et system for registering av byggenes tilstand, melding av avvik og for det løpende vedlikeholdet. Det løpende vedlikeholdet skal foretas etter et årshjul. Samtlige bygg skal gjennomgå mer omfattende vedlikehold hvert fjerde år. Tilstanden til samtlige bygg skal kartlegges. Det skal lages planer for både strakstiltak og mer langsiktig arbeid som rehabilitering eller nybygg.
Vi skal i mål
I budsjettforslag for 2013 foreslår byrådet å bruke 2,6 milliarder på å ruste og bygge nye skoler de neste fire årene. Byrådet foreslår i tillegg å øke nivået på kommunens vedlikeholdsbudsjett med 30 prosent. Den kraftige styrkingen betyr at vedlikeholdskomponenten på bygg som har en normal standard økes til 180 kroner pr. kvadratmeter pr. år. Dette gjør vi for at etterslep ikke skal skje igjen. De dårligste skolebyggene gis ekstra bevilgninger for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet.
Vi er allerede godt på vei til å få orden på skolene. Det tar tid og krefter, men vi skal i mål. Trondheim brukte 10 år på dette. Vår fremste prioritering er å sikre elever og lærere et godt inneklima og sunne arbeidsplasser. Vedlikehold skal ikke være en salderingspost.