Mer kunnskap i skolen vil bidra til å styrke grunnmuren i det norske velferdssamfunnet, skriver Høyre-leder Erna Solberg.
Å begrense forskjeller handler om å skape sosial mobilitet, slik at flest mulig kan delta i arbeids- og samfunnslivet.
Det betyr at vi trenger en skole som setter hver enkelt elev i stand til å dyrke sitt talent – uavhengig av foreldrenes inntekt, bosted og utdanning.
Stortinget hadde denne uken finansdebatt. Der diskuterte jeg en artikkel om ulikhet i verden fra magasinet «The Economist» med Jens Stoltenberg.
Alle politikere er stolte av små forskjeller i de skandinaviske landene, og derfor hevder noen at den amerikanske drømmen om å lykkes med to tomme hender, best oppnås her.
Jeg tror det er bedre å finne en norsk drøm som vi kan leve etter – i Norge.
Det betyr ikke at det er galt å la seg inspirere av USA. Der er det å bruke talentet sitt en sentral del av den amerikanske drømmen.
Da jeg kom tilbake fra Demokratenes konvent i Charlotte tidligere i høst, lanserte jeg derfor et mål for alle Høyres lokalpolitikere, en visjon som handler om noe av det samme:
Uansett hva ditt utgangspunkt i livet er, hvem foreldrene dine er, så skal samfunnet vårt gi deg muligheter til å leve ut ditt talent, dine drømmer og dine ambisjoner. Og derfor er vårt mål et samfunn med muligheter for alle.
For meg er det den norske drømmen. Og skolen er arenaen hvor vi kan realisere den.
Skolen må være et sted hvor elevenes ambisjoner kan dyrkes og videreutvikles – ikke kveles gjennom dårlig undervisning. Nettopp dette skriver «The Economist» i sin artikkel om hvordan vi skaper et samfunn med sosial mobilitet.
Skolen spiller en avgjørende rolle for å løfte dem som ikke får hjelp fra foreldre eller vennenettverk.
Kunnskap gir konkurransekraft
At vi har små forskjeller i dag, betyr ikke at vi alltid vil ha det. Samfunnet går i en naturlig og ønsket retning der kunnskap blir stadig viktigere.
Teknologi blir viktigere innenfor nær sagt alle områder, og da følger økende krav til kompetanse blant ansatte. Det betyr at hvordan du presterer i skolen får større betydning enn det hadde tidligere.
Derfor er det så viktig at skolen gir like muligheter, uavhengig av hvem du er eller hvor du kommer fra.
Det kraftigste virkemidlet for å løfte hver enkelt elev, er bedre lærere. Bortsett fra eleven selv, er læreren den enkeltfaktoren som har størst betydning for elevenes læringsutbytte.
Veien til gode lærere begynner med en femårig masterutdanning, som rekrutterer de beste elevene som kandidater. Men skal vi løfte kompetansen til samtlige lærere, må vi ha større trykk på etter- og videreutdanning for å komme i mål.
Høyres viktigste kunnskapssatsing er derfor 500 millioner kroner mer enn regjeringen til å løfte kompetansen blant lærere.
I dag får 1847 lærere etter- og videreutdanning. Ytterligere 1824 søkte om plass og fikk avslag. Vi vil mer enn doble antall plasser til 4300, og parallelt heve kvaliteten på etter- og videreutdanningen.
En av begrensningene som står i veien for at kommunene skal sende flere lærere på etter- og videreutdanning, er kostnaden. Det betyr at staten må ta en større andel av utgiften.
Å betale for bedre lærere er en lønnsom investering. Hele landet vil tjene på at elevene får mer kunnskap gjennom mer lærerik undervisning.
Mer realfagskompetanse vil bidra til å dekke inn mangelen på 16.000 ingeniører og IKT-personell.
Flere faglærte vil heve kvaliteten i omsorgssektoren. Kunnskap gir konkurransekraft. Og gode lærere gir mer kunnskap. Derfor gir bedre lærere også mer konkurransekraft.
Regjeringens tempo innenfor etter- og videreutdanning av lærere, er for lavt, og det henger sammen med hvordan de prioriterer innenfor skolesektoren.
De rød-grønne har blant innført en leksehjelpsordning med ufaglærte for 1.-4.-klassinger. Foreldre og lærere beskriver denne ordningen som lite treffsikker. Jeg mener det er bedre å prioritere tiltak som virker.
Der leksehjelpen for de minste barna er lite treffsikker, vil leksehjelp på ungdomsskolen ha større effekt. Vi vet at når elevene begynner å møte algebra og geometri i matematikken, så begynner foreldrene å få utfordringer med å hjelpe.
Dersom Pytagoras’ læresetning var vanskelig i 9. klasse, så blir den ikke enklere med årene.
Skolen skal realisere drømmer, og Høyres politikk bidrar til det. Alle elever skal få spillerom til å leve ut sine talenter. Det er bra for den enkelte, og det vil gjøre samfunnet mer mangfoldig.
Mer kunnskap i skolen vil også bidra til å styrke grunnmuren i det norske velferdssamfunnet: En kompetent arbeidsstyrke som ligger i front på teknologiutvikling.