Miljøsatsingen druknet i olje

Siden 2009 har vi jobbet for å få bygge Norges første vindpark til havs. Nå legger vi prosjektet på is. Med økte oljepriser og nye olje- og gassfunn har den politiske interessen for offshore vind stilnet fullstendig.  

 

MÅ GI TAPT: Vi har jobbet hardt for å dra Havsul-prosjektet (bildet) i havn, men må innse at dagens rammevilkår ikke gir noen mulighet for at Norges første konsesjonsgitte vindpark til havs kan bygges ut, skriver styrelederen i Vestavind offshore. Bildet viser Havsul 1-prosjektet sett fra Harøya. ILLUSTRASJON, MBT

 

I det minste økonomisk fungerer det ypperlig å konsentrere energiproduksjonen vår om olje, gass og vann. Men hvor lenge kan vi fortsette med business as usual, før de konkurransefortrinnene vi ville hatt ved å satse på nye fornybare energikilder, er utkonkurrert av nasjoner som allerede er kommet langt på veien mot mindre fossilavhengighet?
I 2009 var oljeprisene lave. Permitteringer og ordretørke var omkvedet i oljeservicesektoren i Norge. Viktigheten av å ha flere ben å stå på, ble satt på dagsordenen. EU hadde vedtatt forpliktende fornybar-mål for alle EU- og EØS-land, og et stort marked for offshore vind åpnet seg i Nordsjøbassenget. Norge, med store vindressurser og god erfaring fra offshore, så dette som en mulighet til å bruke vår kompetanse i et nytt industrielt vekstområde, som også kunne bidra til økt stabilitet i oljeservicesektoren.

 

Vi er gode på tiltak i utlandet, mens egne CO2-utslipp øker

Det var derfor en følelse av å være med på noe historisk da daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen kalte inn til pressekonferanse, 10. september. Han var entusiastisk. Dette var en viktig milepæl. Det var historisk. Havsul var den første norske vindkraftparken til havs som fikk konsesjon.
Norge undertegnet også en intensjonsavtale for samarbeid om en «offshore grid» med Nordsjølandene. Enova skulle bidra til å markeds-introdusere ny fornybar teknologi. Millioner av offentlige midler ble avsatt for å utvikle kompetanse på offshore vind. Her skulle Norge ta en posisjon. Det var optimisme og vilje til å satse som rådet.
I dag er oljeprisen igjen høy, og den politiske medvinden har stilnet. Dette til tross for det gode arbeidet som er gjort i Norge for å synliggjøre energipotensialet og mulighetene for vekst innen en ny grønn næring. Millionene som ble satset på FoU og nettverk med næringslivet står nå i fare for å «blåse bort med vinden». Flytt til England! er det beste rådet man i dag kan gi til leverandører til offshore vindmarkedet.
Oljesektoren vokser og tar mye kapasitet. Investeringsnivået i landbasert industri er på et lavmål, og kostnadsnivået stiger. Neste gang det blir ordretørke i oljeservicesektoren er vi enda mer sårbar enn i 2009. Regjeringen synes ikke å ha noen strategi for å videreutvikle kompetansen som er bygget opp i olje- og gassektoren mot et stort og voksende industrielt offshore vindmarked i Nordsjøbassenget og i økende grad i Østen.
For oss som trodde at offshore vind skulle bli et satsingsområde, og som ønsket å få til noe, har utviklingen fra 2009 til 2012 vært dyster. Festtalene stilnet i takt med at prisen på olje beveget seg opp.
Taler vi for vår syke mor? Jada. Vi har investert fordi vi trodde på visjonene, og vi satset for å lykkes. Men nå legger vi inn årene. Vi gjør det ikke med skam, men med hevet hode og rak rygg. For vi har utført et godt stykke pionérarbeid. Vi har synliggjort at Norges petromaritime kompetanse kan gi et viktig bidrag til kostnadsreduksjoner i offshore vind. Vi har jobbet hardt for å dra Havsul-prosjektet i havn, men må innse at dagens rammevilkår ikke gir noen mulighet for at Norges første konsesjonsgitte vindpark til havs kan bygges ut.
Budskapet fra dagens olje- og energiminister er at elsertifikatene er den eneste støtte som gis til offshore vind. Elsertifikatordningen er teknologinøytral. Kun godt utprøvd teknologi er mulig å få finansiert under denne ordningen. Sammenlignet med de gunstige rammevilkårene for investeringer i oljesektoren, er vilkårene for investeringer i ny fornybar teknologi stusslige. Det er ikke uten grunn at vi blir mer og mer avhengig av høye oljepriser og høyt aktivitetsnivå i petroleumssektoren.
Klima og energi må ses under ett. Vi etterlyser politikernes vilje til å legge en langsiktig strategi for en mer helhetlig energi- og klimapolitikk. I dag er det vanskelig å se hvordan Norge skal nå målene som er satt i klimaforliket. Vi er gode på tiltak i utlandet, mens egne CO2-utslipp øker, og viljen til tiltak for å nå våre klimamål er i liten grad til stede.
Det er her vi er. Og her blir vi kanskje stående i mange år, forutsatt at oljeprisen holder seg på dagens nivå og vi kan rettferdiggjøre avvik mellom vedtatte planer for klimaet her hjemme og sterkt økende CO2-utslipp fra sokkelen.
Kanskje er neste prisfall på olje, investeringstørke i oljesektoren med påfølgende masseoppsigelser og permitteringer igjen det som skal til for at Norge skal være villig til å gi bedre rammevilkår for ny teknologi i fornybarsektoren? Men vil det da være for sent? Har tyskerne og kineserne da blitt så overlegne at vår petromaritime kompetanse ikke lenger gir oss et konkurransefortrinn?

 

fakta
Havsul
Vestavind Offshores prestisjeprosjekt. Vindparken som var planlagt i havområdet utenfor Sandøy kommune i Møre og Romsdal, skulle ha 70 vindturbiner, hver med 5 MW installert effekt.
Ytre del av vindparken skulle ligge 13 km ut i havet.
Havsul I var tiltenkt en årlig kraftproduksjon på om lag 1 TWh. Det tilsvarer forbruket til nærmere 50.000 husstander. Det var lagt opp til en trinnvis utbygging.
Vindkraftanlegget er planlagt i havområdet utenfor Sandøy kommune i Møre og Romsdal.
Totale investeringskostnader: 6–7 milliarder kroner.
Kilde: Vestavind Offshore

Kommentarer