Julen er høytid for husholdningenes miljøsynder. For oss som lett mister motivasjonen til å leve klimavennlig, kan julen være en fin anledning for et krafttak.
Ikke en pølse ekstra, men ekstra deilig pølse. Den danske foreningen «Stop Spild av Mad» anbefaler at vi kjøper mindre, men lekrere mat til jul i år.
Foto: Trygve Indrelid
Jeg innbiller meg at jeg er veldig miljøbevisst. Det vil si, jeg er fullstendig bevisst på hvordan jeg kunne ha levd et miljøvennlig liv. I praksis går det ofte dårlig. Jeg har gode perioder der ikke en ert går til spille og hver eneste flik av gulrotskrellet komposteres. Andre ganger har halvparten av maten i kjøleskapet gått så langt over datostemplingen at komposteringsprosessen er fullendt innomhus.
Det krever ganske mye å leve miljøvennlig i en travel hverdag. Motivasjonen daler raskt når resultatene av innsatsen er vanskelig å se. En gang klarte jeg å bruke handlenett og økologisk nedbrytbare søppelposer sammenhengende i en måned. Mens jeg sto i køen på Rema 1000 og regnet ut at jeg sannsynligvis hadde spart miljøet for 20 plastposer, hørte jeg damen foran meg spørre kassadamen: «Kan jeg ikke få 15–20 poser av deg? De er så fine å bruke til bosset». Innsatsen min føltes plutselig meningsløs.
Den britiske komikeren Sean Lock beskriver resirkulering i hjemmet som « å møte opp etter et jordskjelv med kost og feiebrett». Målt opp mot globale klimautslipp, spiller det liten rolle hva ett individ gjør eget hjem. Det er lett å utlede av det at vår egen innsats ikke er så viktig. Men det er en farlig slutning. Summen av våre daglige klimasynder blir til store utslipp. På samme måte blir alle de små, ekstra greiene vi gjør for miljøet er et stort positivt bidrag.
I Norge kastes 300.000 tonn mat hvert år, som tilsvarer en fjerdedel av maten som omsettes. Så deilig det hadde vært å skylde på matvarekjedene og industrien. Men den kjedelige sannheten er at det meste av matsvinnet kommer fra husholdningene. Jeg har mange drømmer om hvordan omgivelsene, særlig matbutikkene, skulle vært tilrettelagt å gjøre det lett å leve miljøvennlig. Men akkurat når det gjelder matavfall, er det verken butikken, Jens Stoltenberg eller byrådet i Bergen det står på. Det er oss.
FNs klimakonferanser går sin gang. Forhandlingene i Doha endte visstnok i et slags fremskritt, selv om det vitterlig minner mest om stillstand. Hvis arbeidet for å redusere globale klimagassutslipp går fremover, må det være med museskritt. Det kreves mange og store løsninger for å redusere utslippene tilstrekkelig. Det er så lett å bli motløs i klimakampen. Men en overkommelig utfordring ligger rett foran nesen på oss. Rundt 30 % av globale klimautslippene kommer fra matproduksjon. Vi kaster enorme mengder mat, og ifølge forskningsprosjektet MatFor er det realistisk å redusere matsvinnet med 25 %.
Mat spises i hjemmet, og det kastes i hjemmet. Ikke minst gjelder dette julehøytiden. Derfor er julen er en fin tid å gjøre en ekstra innsats, for det er da sløseriet er størst. Ifølge den danske avisen Politiken, kaster danskene mat for 1,5 milliarder kroner i løpet av julen. Det betyr at en gjennomsnittsfamilie kaster mat for 933 kroner. Er nordmenn noe bedre? Håper det, men det er liten grunn til å tro det.
Stadig flere er opptatt av helse og kosthold. Mange av diettene nordmenn går på, med høyt inntak av kjøtt, er direkte klimafiendtlige. Hvis man vil, er det fullt mulig å forene helse og klima. Det er nok ingen vits i å foreslå å erstatte kjøttet med kikerter i julemiddagen. Men hvis vi hopper over den ekstreme fråtsingen, blir gevinsten like stor for vår egen helse som for klimaet.
Ikke en pølse ekstra, men ekstra deilig pølse.
Når vi vet hvor mye mat som kastes, er det åpenbart at de fleste i Norge har mer enn nok mat i hverdagen. For å overgå overfloden i hverdagen, kan mengden mat og kos lett gå over alle tenkelige grenser. Det er når vi planlegger julemåltidene at vi kan gi klimaet en julegave. Sannsynligvis er det for sent når vi står i butikken og tar en ekstra pølse for å være sikker på at det virkelig ikke mangler noe når julen setter inn. Når for mye mat først er i hus, ja, da er det for sent. Etter at både venner og slekt har overspist både en og to dager, går restene etter gildet i søppelen. Foreningen «Stop Spild av Mad» i Danmark anbefaler å heller prøve mottoet «lidt, men lækkert». Ikke en pølse ekstra, men ekstra deilig pølse.
Problemet er jo ikke at vi spiser oss mette på god mat, men at vi kjøper mer mat enn vi både bør og klarer å spise. Dagligvarebutikkene øker omsetningen med 20 % i desember. Så mye mer klarer vi ikke å fortære.
Julehandelen slår nye rekorder år etter år. Gaveberget, og mengden søppel det etterlater, hos en ordinær, norsk barnefamilie kan være ganske grotesk. Selv om det ikke er nødvendig å fråtse for å feire at Jesus ble født i en fattigslig stall, så gjør vi det likevel.