På Halley – eller i hvert fall ved Halleys havn.
De fleste av våre medpassasjerer forsvant i ettermiddag mot Halley og den hvite horisonten i tre oransje beltevogner. 46 kilometer og fire timer senere ankommer de den nye forskningsstasjonen, en 200 meter lang bygning på ski, som offisielt skal innvies i februar, men hvor det allerede er full aktivitet. Isen som stasjonen står på* beveger seg kontinuerlig ut mot havet**, og tanken er at når stasjonen kommer for nær kanten og risikerer å følge med neste isflak ut til havs, så skal den helt enkelt «gå på ski» tilbake, inn mot land.
Det er 2. juledag og aktiviteten ombord er redusert, noe preget av gårsdagens julefest. Først i morgen begynner skytteltrafikken av nødvendigheter og utrustning til Halley. Vi benytter pausen til å gå i land på isen for å kalibrere kompasset på en av våre strømmålere.
Kapteinen repeterer sikkerhetsinstruksene før vi får lov til å forlate båten; redningsvest på, hold dere borte fra fortøyninger og innenfor de røde flaggene. Det snør lett når vi går ned landgangen med vårt tunge instrument, men innen vi er ferdige har skylaget lettet og solen tittet frem.
Vi utnytter landbesøket vårt og nyter solen og alt det hvite, med snødekket som bølgende brer seg ut mot horisonten og den blå isfronten som reiser seg ut mot havet i den andre enden av bukten.
Tilbake på båten venter dataen og noen timers jobbing. En av våre strømmålere vil ikke prate med oss, til tross for at vi har byttet alt som kan byttes, og vi blir tvungne til å designe om en av våre rigger.
Innen jeg begynner kikker jeg raskt gjennom bildene fra i går.
Pingviner, pingviner og enda flere pingviner. Vi fikk muligheten til å besøke en av Antarktis tretti kolonier med keiserpingviner i går. En halvtimes herlig, men ujevn, gåtur over isen – og deretter pingviner (og pingvinbæsj) overalt.
Dunete små og staselige store, liggende, gående, eller, hva skal man si, «svømmende?» på isen. Helt nær lar de oss komme, bedre motiv får man lete lenge etter. Det blir vanskelig å sortere og velge blant alle kilobitene med pingviner, med det får vente. Jeg har viktigere ting å gjøre.
* innlandsisen i Antarktis strekker seg noen steder ut i havet og danner en flytende isbre.
**med en hastighet på cirka 300 m per år