USAs kongress kan ikke fortsette å drive ballspill med nasjonaløkonomien.
Etter at Senatet i USA omsider kom til et forlik om nasjonalbudsjettet nyttårsaften, fulgte Representantenes hus opp med en godkjennelse natt til i går.
Det betyr at USA unngår den mye omtalte fiskalkløften; lovene som automatisk ville innføre dramatiske budsjettkutt og skatteøkninger for alle. Men avtalen er skjør, og har en alvorlig hake ved seg: Den varer bare i to måneder.
Avtalen kom til på overtid, og innebærer en skatteøkning for de aller rikeste, som vil gi 3400 milliarder kroner mer i statskassen de neste ti årene. I utgangspunktet ønsket president Barack Obama å skattlegge de rikeste hardere, men han måtte strekke seg langt for i det hele tatt å få republikanerne til forhandlingsbordet.
Politikere i begge leirer er høylytt misfornøyde. Men kompromisset har dempet den verste angsten i finansmarkedene, i EU og i Kina, der økonomer har fryktet både resesjon og dramatiske rystelser.
EU strever fremdeles hardt med gjeldskrisen, og Kina eier store deler av den enorme amerikanske statsgjelden. Får USA problemer med å betale sine avdrag, kan det få alvorlige konsekvenser for veksten i Sørøst-Asia.
De repetitive ekstraomgangene er pinlige og trøttende
Den såkalte fiskalkløften er en bastard; en uvanlig juridisk innretning, som ble konstruert i 2011 for å tvinge partene til enighet om budsjettpolitikken til et gitt tidspunkt.
Prosessen har især avslørt at republikanerne ikke lenger er en samlet politisk front. Partiet fremstår som splittet, ikke minst etter Mitt Romneys ydmykende nederlag ved presidentvalget i høst.
Svært mange republikanske kongressrepresentanter stammer fra valgkretser der de ikke har noen reell konkurranse fra demokrater. Derfor ser de heller ingen grunn til å delta i kompromisser eller samarbeidsløsninger som kan gi dem trøbbel med egne kjernevelgere ved neste valg.
I denne omgangen var det nettopp rabiate skattemotstandere fra Tea Party-bevegelsen som skapte så mye trøbbel for republikanerne i Representantenes hus, at den siste forhandlingsrunden måtte flyttes til Senatet.
De repetitive ekstraomgangene er pinlige og trøttende, både for amerikanske velgere og for verdensøkonomien. I tillegg svekker de tilliten til det politiske systemet.
Den siste tidens viderverdigheter viser at Kongressen ikke makter å vise handlekraft før de er langt inne i risikosonen, med trusler om resesjon hengende rundt ørene.
Det er et selsomt spill, men dessverre den synlige avskygningen av en svært politisk polarisert nasjon. President Barack Obama har en formidabel oppgave i statsmannskunst og maktbruk foran seg, når han skal sy sammen enighet om budsjettkutt før USAs neste fiskalkløft åpner seg.