KINASAMLINGEN: Direktør Erlend Høyersten pakker nå ned kunsten. FOTO: JAN M. LILLEBØ
Etter innbrudd nummer to på to år, pakker ledelsen ved Bergen kunstmuseum ned Kinasamlingen. Også verdifulle kunstverk i Lysverket blir nå gjort utilgjengelige. Handlingene er åpenbart myntet på dem som har kritisert museet for dårlige sikkerhetstiltak, og som foreløpig ikke har kommet med gode, varige og konkrete løsninger.
Nedpakkingen minner om en fallitterklæring, men bør få en konstruktiv effekt. Debatten om museumssikring må også handle om hvor åpne museene bør være.
Direktør Erlend Høyersten foreslår å bygge en ny vegg mot nabobygget, for å sperre den mest åpenbare innbruddsveien. Men problemet ligger nettopp i forholdet til de private eierne av Permanentens nabobygg.
De har sine retningslinjer til kontordrift og arbeidsmiljø, og kan ikke uten videre akseptere mer bastante sikkerhetstiltak. På effektiv måte viser denne situasjonen at sikkerhet på museer og kunstsamlinger ikke bare handler om enkle, fysiske tiltak.
Bergen kommune kan ikke løpe fra ansvaret sitt
Diskusjonen om sikkerheten for Kinasamlingen er også en øvelse i etterpåklokskap, der de minst oppbyggelige bidragene handler om at hoder skal rulle. Kunstmuseene i Bergen har etter alt å dømme fulgt de råd og anvisninger de har fått, innenfor trange budsjetter.
Norge har opplevd grove kunsttyverier før. De mest spektakulære var da tyver forsynte seg med Edvard Munchs bilder «Skrik» og «Madonna». Innbruddene avslørte grove svakheter ved sikringen av Norges mest kjente malerier fra statlige institusjoner, der sikring var et åpenbart offentlig ansvar.
Kulturbyråd Gunnar Bakkes refleks er å påpeke at staten må ta større del av ansvaret for å sikre kunsten. Det er en defensiv holdning, fra et byråd som ellers er svært opptatt av at kommuner selv skal styre sitt eget hus.
Dessuten er det ikke gitt at det finnes nok statlige midler til omfattende sikring av museumsbygg. Bidrag fra statens ABM-ordning og andre kilder er langt fra nok til omfattende tiltak. Bergen kommune, som huseier i Permanenten, kan ikke løpe fra ansvaret sitt.
Tidligere museumsdirektør Anniken Thue mener det kan bli for mye sikkerhet. Hun håper at innbruddene i Bergen ikke fører til at alle pengene styres til sikkerhetssystemer og ikke brukes til det som er viktig – å gjøre god kunst tilgjengelig for publikum.
Det er alltid en kalkulert risiko å ha verdifull kunst utstilt, slik Thue påpeker. Debatten om kunst og sikkerhet handler i grunnen om hvilken type samfunn skal vi ha. Kunst er både god dokumentasjon på kulturhistorien og viktige kommentarer til vår egen samtid. Den bør ha en romslig og tilgjengelig plass for publikum.
Museer skal sikres etter gode og realistiske retningslinjer, men det er umulig å sikre seg ett hundre prosent. Det er prisen vi må betale for åpenheten.