Norsk energipolitikk er full av dilemmaer, og det er viktig å satse på forskning.
Mest miljøvennlig på NHOs årskonferanse i går var kanskje olje- og energiminister Ola Borten Moes slips. Det var fullt av blomster.
På podiet ble han spurt om dette med at han fremstår som mer glad i olje og gass enn i fornybar energi. Det mente Moe var urettferdig, for «det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig».
Moe har rett i det. Man kan til og med ha flere enn to tanker i hodet samtidig. Problemet er at det med enkelte tanker blir med tanken, mens andre realiseres med stor kraft.
Tankene som realiseres best, er gjerne de som har de sterkeste drivkreftene bak seg. At EU har store ambisjoner om reduserte utslipp av klimagasser, skyldes ikke bare omsorg for klimaet. Det henger også sammen med at Unionen må importere energi, og har all interesse av både å effektivisere maskineriene og å utvikle nye energiformer.
EUs største land, Tyskland, har satt seg svært ambisiøse mål om en «Energiewende». Sammenlignet med 1990, skal tyskerne redusere klimagassutslippene med 80 prosent innen 2050 – og det samtidig som de skal fase ut kjernekraften. Det blir vanskelig, og prosessen preges av mye politisk støy, men hvis noen kan klare det, er det tyskerne.
Nest etter statsråd Moes slips, var altså Europakommisjonens generaldirektør for energi, Philip Lowe, samt energisjefen i Det tyske industriforbundet (BDI), Carsten Rolle, mest miljøvennlige i går. NHO hadde ikke invitert noen klimaekspert til å snakke, og slett ingen miljøaktivister.
Ikke dermed sagt at Lowe og Rolle sto i en moralsk overlegen posisjon. Hvis Tyskland hadde vært stor eksportør av olje og gass, ville landet neppe hatt noen «Energiewende» på gang.
Et av håpene for klimaet ligger nettopp i at flertallet av verdens land også har økonomisk egeninteresse av å gjøre seg mindre avhengige av fossile brensler.’
Men fullt så enkelt er det heller ikke. Som generaldirektør Maria van der Hoeven i Det internasjonale energibyrået (IEA) også sa i går: Energibehovet øker stadig. 1,3 milliarder mennesker har fortsatt ikke tilgang til elektrisitet. Skal disse få dekket et såpass grunnleggende behov, trengs det også fossile brensler i fremtiden.
Det er dilemmaet. Det er to tanker i hodet. Det er interessemotsetninger. Det er vanskelig. Og det er behov for norsk olje og gass. Samt vannkraft.
Heldig, da, at norske energiprodusenter er så flinke og smarte, og at industrien her som bruker energien også er det. Foregående setning kan leses både med og uten ironi. Og det var dette mesteparten av NHO-stevnet handlet om.
NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund var rausest av alle med ord som «krevende», «dilemma» og «interessemotsetning». Og, som hun sa da hun avsluttet det hele: «Vi skal bidra til å løse klimautfordringene, men det skal skape vekst og verdiskapning her i Norge.»
Alle var ellers enige om at det trengs mer realfag i skole, bedre lærere og flere ingeniører. Og at det må mer forskning til.