Fremdeles grunn til kamp

Er vi i mål i dag – 100 år etter at kvinner fikk stemmerett?

KVINNER SOM BRUKER SIN STEMME: Trude Drevland trekker frem burmesiske Aung San Suu Kyi som sitt kvinnelige forbilde. Her fra talen hun holdt på Torgallmenningen i forbindelse med sitt bergensbesøk i fjor.

I 1890 ble et uhørt forslag om å gi enkelte kvinner stemmerett ved valg fremmet i Stortinget, og vi fikk den første, store stemmerettsdebatt i Norge. Forslaget ble gjentatt hvert år helt til motstanden var brutt ned, og i 1913 ble forslaget vedtatt av Stortinget – to år etter at første kvinne, Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre (i valgsamarbeid med Høyre), var valgt inn Stortinget.

Se videoen: «Hva om kvinner ikke hadde stemmerett?»

Riktignok måtte kvinnene være godt voksne før de kunne stemme – 25 år -, og det var fortsatt betydelig motstand mot kvinners deltakelse i det offentlige og politiske liv. Lik stemmerettsalder – 21 år – kom først i 1946.
Så kan en spørre seg: Er vi i mål i dag – 100 år etter? Skribenter i de store avisene har hatt jubileet som artikkel- og kronikktema i det siste. I kommentarene kan vi lese at enkelte røster fra 100 år tilbake fortsatt lar seg høre. Kvinner tilkjemper seg posisjoner for å innføre kvinnemakt – hva nå det er. Og så ser vi av en svensk undersøkelse at kvinnelige ledere og politikere får grovere behandling av mediene. Dette kan i verste fall føre til at kvinner vegrer seg mot å engasjere seg, – noe som da blir et demokratisk underskuddsproblem.

For 100 år siden var det noen få pionerer som aldri ga opp kampen for likhet og likeverd. De fleste av disse var kvinner, men også noen menn. Selv om de vant frem og nådde første milepæl i 1913, er kampen for full likestilling – altså at hvert individ har sin egenverdi uavhengig av kjønn, etnisitet, legning eller tro – en kamp som må kjempes hver dag – i alle land. Da må vi ha noen idealer som holder engasjement oppe.

Personlig har jeg i mange år fulgt Aung San Suu Kyi med beundring og entusiasme. Da hun kom til Bergen i fjor for å markere Rafto-prisjubileet, fikk jeg gleden og æren av å møte henne. Møtet ble for meg en fantastisk bekreftelse av at en kvinne kan ha en sterk utstråling av ro, vilje, styrke, utholdenhet, verdighet og en mildhet som selv et sterkt militærdiktatur i lengden må gi tapt overfor. Vi må kanskje tilbake til Gandhis dager for å finne tilsvarende.

 

Kvinnelige ledere og politikere får grovere behandling av mediene

 

Aung San Suu Kyi har vist oss at ved å insistere på å være den hun er og kjempe for de ideer og saker hun brenner for, så har hun fått både motstandere og støttespillere til å akseptere hennes måte å handle på. Når hennes motstandere aksepterte henne slik hun var, så kom også dialogen i gang. Hun er et forbilde for oss alle – både i det private og offentlige liv. Først når vi aksepterer hverandre, kan vi på basis av likeverd starte en dialog.

Fremdeles har vi på flere områder all grunn til å kjempe for rettigheter for kvinner, både nasjonalt og globalt. Trafficking er for eksempel et fenomen som berører retten til et verdig liv og retten til et eksistensminimum uten tvang. Lønnsulikhetene i Norge er et annet eksempel. De ser fortsatt ut til å kunne «forklares» hos arbeidslivets parter. Saken setter heller ikke i gang det store samfunnsengasjementet jeg så gjerne skulle sett Styresammensetninger i næringslivet og likstilling i akademia er andre utfordringer. I et samfunnsperspektiv har det skjedd alt for små steg på disse feltene.

Så vi har i sannhet ikke kommet langt. Også det må synliggjøres i debattarenaer over hele landet, i vår iver etter å feire stemmerettsjubileet! Thorolf Rafto siterte alltid; «Birds in cages sing of freedom, birds in freedom fly» Vårt mål må og skal være at også alle kvinner har reelle muligheter og «freedom to fly».

Noe annet er utenkelig!

 

Fakta:

«Kvinner som bruker sin stemme»

I forbindelse med 100-årsjubileet for kvinners stemmerett lanserer BT prosjektet «Kvinner som bruker sin stemme», i samarbeid med Den Nasjonale Scene og Litteraturhuset i Bergen

Vi inviterer jenter og kvinner til å synge ut i selvvalgt medium, dele refleksjoner rundt jubileet og fortelle om sine kvinnelige forbilder

En jury plukker ut de beste bidragene og prosjektet avsluttes med festaften på Litteraturhuset i Bergen 8. mars. DNS deler bidrag fra sitt vandreteater med samme tittel.

Bidrag sendes til brukstemmen@bt.no innen 1. mars

Tags: , , ,

Kommentarer

Ingen kommentarer enda.

Legg igjen en kommentar