Fanden på hjul

LANCE ARMSTRONG: Bløff ganger syv. Minst.

Pinlig, patetisk og puslete – og alt for sent. Lance Armstrong har syklet sin egen idrett enda lenger ut i grøfteland.

På vegne av alle oss billigamatører i Cykkelgruppen Hybris og Overmot, vi som bruker store deler av året på å gnure oss langs elendige vestlandsveier, vi bleikfeite snartfemtiåringer, vi som fornekter forfall og naturens grusomme gang, som kjøper Trek og Cannondale for altfor mye penger, vi som trodde helter varer evig, de som drysser stjerneglans over vår fremste hobby, i så enormt sløvende grad for vår selvinnsikt at vi faktisk bruker skremmende trange tights og lagskjorter til 900 schpenn i fullt dagslys – fra alle oss til deg, Lance: Et rungende f%¤%¤#k you!

I dag brenner vi våre US Postal-skjorter.

Samtidig må jeg si at vi føler en slags lettelse. Jeg har ikke tall på alle de gangene vi har sittet og prustet og småpratet opp den seige Trengereidbakken på vei over Gullbotn, og spekulert på hvordan Lance ville ha taklet den sjuke stigningen. Eller hvordan det er mulig at en kreftsyk mann kan komme tilbake og vinne Tour de France, syv ganger totalt.

Vi har mumlet og hvisket i det stille, om overmenneskelige egenskaper, hypermoderne psykofarmasi og überteknologisk psykotelepati, men nesten alltid latt oss overbevise av texanerens aggressive selvforsvar. Og det faktum at han er gjennomtestet. Utallige ganger. Han har aldri blitt tatt. Dette siste er det som virkelig skurrer, akkurat nå.

Sykling er tankeflukt og fellesskap, herfra til fjordene blåner

Hans innrømmelser kommer alt for sent og alt for dårlig. Som president i WADA (verdens antidopingorganisasjon) John Fahey sier: «Armstrongs svar på Oprahs spørsmål var kalkulerte og designet for å unngå konfrontasjoner».

Han nektet å komme med navn på hjelpere, andre ryttere, hvor dopet kom fra, hvem som betalte for det, og ikke minst – hvor høyt opp i det internasjonale sykkelforbundet «hemmeligheten» var kjent.

Valget at åsted for tilståelsen virker kynisk; han ville at den skulle nå ut til så mange som mulig, men helst med all den «human touch» som bare Oprah skal skape. Jeg skulle gjerne sett ham grillet av Piers Morgan på CNN isteden.

Det hadde blitt krutt, det.

Vi i Cykkelgruppen Hybris og Overmot håper hele Armstrongs hjelpeapparat sitter i salongene sine og skjelver nå. Spesielt tidligere UCI-president Hein Verbruggen, som gjorde Tour de France og sykkelsporten om til et rullende glamorøst kassapparat, mens han snudde ræven til alt som hadde med doping å gjøre.

Eller, kanskje han ikke gjorde det. Ifølge Wall Street Journal, hadde han svært intime bånd til investeringsbanken Tomas Weisel Partners, som sponset Armstrongs lag US Postal raust i en årrekke. Investeringsbanken skal ha styrt Verbruggens personlige formue i årene 2001-2004 – da Lance Armstrong herjet som verst.

– At sportens overhode, som er ansvarlig for at antidopingreglene blir satt i kraft, gjør business med eieren av laget som vant sju Tour de France-titler – det stinker. Spesielt nå som det er blitt avslørt hva som skjedde da han satt på sin post, sier USADA-sjef Travis Tygart til Wall Street Journal.

Cykkelgruppen Hybris og Overmot skal snu dette til noe positivt. Vi kan ikke slutte å sykle, fordi sportens keiser ikke hadde klær på.

Sykling er sivilisasjon, som min gode syklende kollega sier. Sykling er drømmen om egen oppdrift og fremdrift, og den skal aldri en kynisk cowboy fra the Land of Bastards and Bullshit få ødelegge.

Sykling er raus folkehelse, sykling er tankeflukt og fellesskap, herfra til fjordene blåner. Det gjør oss på aller laveste kondisjons- og konkurransenivå til bedre mennesker, det er jeg ganske sikker på.

Vi skal sykle Trengereidbakken igjen, og den beste bensinen vi kan få, er aggresjonen over at den beste sviktet oss. Vi skal gruse ham.

Og jeg er helt sikker på at dypt der nede, innerst i kjelleren til Lucifer, finnes det et rom spesialreservert for Lance Armstrong. Der står det en sykkelrulle, en skranglete rustholk fra 1995, og en flatskjerm klar.

Der skal han sitte og sykle seg inn i evigheten, mens intervjuet med Oprah går på skjermen foran ham, på repeat inn i det uendelige.

Tags: , , , ,

Kommentarer