Fremskrittspartiets grunnlegger, Anders Lange, likte apartheidregimet i Sør-Afrika. Her fra valgkampen i 1973.
Frp vil visst at vi skal ta opp igjen partiets forhold til Sør-Afrika i apartheidregimets tid, så da får vi gjøre det.
Vi kjenner alle regelen om at vi bør telle til ti før vi reagerer sterkt på noe vi oppfatter som en provokasjon. Tellingen får oss til å roe litt ned, og så kommer vi gjerne til at det er bedre å ikke gjøre det vi først tenkte vi skulle gjøre.
I noen tilfeller holder det å telle til to før vi trekker samme konklusjon. Hvis jeg var Frp-er, ville jeg for eksempel aldri ha funnet på å gjøre noe som kunne sette i gang en offentlig diskusjon om partiets forhold til raseskilleregimet i Sør-Afrika på 1970- og 1980-tallet.
Men nå har Frps innvandringspolitiske talsmann Morten Ørsal Johansen gjort nettopp dette, og det skjedde ikke engang i affekt.
I fjor høst møtte han representanter for Antirasistisk Senter (AS) i en høring i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité. Temaet var AS’ arbeid og ønske om mer penger via statsbudsjettet.
Møtet ble dominert av at Johansen tok for seg en fotnote i en rapport AS har utarbeidet om høyreekstremisme. Selve omtalen av Frp har partiet ikke innvendinger mot, AS ser ikke på Frp som ekstremt, men derimot altså en fotnote, der første setning lyder:
”Frp skal på et tidlig tidspunkt ha mottatt valgkampstøtte fra apartheidregimet, som så på partiet som en alliert; det var ved hjelp av denne støtten partiet kom inn på Stortinget”.
Morten Ørsal Johansen avkrevde Antirasistisk Senter ”bevis”, alternativt en unnskyldning. Hvis ikke, ville Frp gå mot fortsatt statsstøtte til AS. I går ble saken offentlig kjent i Dagsavisen, og her gjentar Johansen trusselen om å fjerne AS fra statsbudsjettet.
Siden Høyre og Frp kan få flertall i høst, er denne trusselen selvsagt alvorlig for organisasjonen.
Så hva handler dette om? Historien skriver seg altså fra tiden (1948-1994) da de hvite boerne hadde all makt i Sør-Afrika, og det svarte flertallet ble systematisk undertrykt.
Påstanden om at Frps forløper, Anders Langes Parti (ALP), fikk økonomisk støtte fra apartheidregimet, stammer fra Eschel Rhoodies memoarbok fra 1983. Rhoodie var blant annet ansatt i informasjonsdepartementet i Sør-Afrika.
I boken skriver han at regimet i perioden 1972–1978 brukte ca. 65 millioner kroner til å finansiere støttespillere i andre land. ALP var en av mottakerne, ifølge Rhoodie, og pengene ble spesielt viktige som finansiering av valgkampen i 1973, da ALP brøt gjennom: ”Til vår store forbauselse endte vi opp med et politisk parti med fire medlemmer i nasjonalforsamlingen.”
Også den britiske avisen The Guardian har skrevet om penger til ALP. Ifølge avisen kan en utbetaling på et beløp tilsvarende 180.000 norske kroner dokumenteres i sørafrikanske arkiver.
Dagens Næringsliv gikk grundig inn i historien om ”pengene bak Frp” i en stor reportasje i 2006. Anders Lange pleide kontakt med regimets folk, besøkte Sør-Afrika i 1972, og møtte også Eschel Rhoodie, ifølge avisen.
En av Langes nærmeste den gangen, Jan Herwig, tror på den annen side ikke at det kom penger inn i partikassen direkte. Han så aldri noe til det, og mener han var tett nok på. Herwig bekrefter dog at Lange ”ble bevertet av regimet”, og ”hadde Sør-Afrika spurt Anders om han ville ha penger, ville han ha svart ja med én gang”, sa han til DN i 2006.
Så: Bevist og bevist, men Antirasistisk Senter var forsiktige i fotnoten. Det står at Frp ”skal ha” fått penger, det er altså en påstand, men – som vi ser – den er ikke akkurat tatt ut av den blå luft.
Og det er ingen tvil om hvor Anders Lange, som fortsatt feires av Frp som partiets grunnlegger, sto: ” Alle som går inn for sort flertallsstyre i Sør-Afrika er forrædere mot den hvite rase”, skrev han i Hundeavisen, riktig nok så tidlig som i 1963.
Sør-Afrika var et hett tema i norsk politikk i 1970- og 1980-årene. Norske redere fraktet mye av oljen regimet trengte, og mange ville ha boikott.
Høyre og Fremskrittspartiet kjempet mot at Norge skulle stanse rederne, og argumentasjonen var den samme som brukes om samhandel med Kina og andre diktaturer i dag: Hensynet til norsk næringsliv.
Men ikke bare. Frps folk plumpet ut med litt av hvert også etter at navneskiftet fra ALP ble gjennomført i 1977. Bjørn Erling Ytterhorn skapte for eksempel furore med denne uttalelsen på Stortingets talerstol i 1984:
”Selvsagt finner vi også apartheidsystemet galt og meget beklagelig. På den annen side må man være klar over at de forhold de hvite lever under i Sør-Afrika, dels er diktert ut fra det enkle krav om å kunne overleve.”
Det er vel kjent at venstresidens partier har sine svin på etterkrigstidens skog. Det ble til slutt dokumentert at NKP hadde fått penger fra Sovjetunionen, enda partiet benektet dette i alle år. SV, Rødt og for så vidt også Ap hadde altfor nære kontakter med ulike kommunistregimer.
Forskjellen er at ingen av venstresidens partier ville true politiske motstandere med represalier for å snakke om disse tingene, og ingen ville aktivt be om omtale av dem, særlig ikke i et valgår.