Militær intervensjon i Nord-Afrika

Det kan finnes gode grunner til at Norge skal engasjere seg i Mali. Men det er ikke gitt at det engasjementet skal være militært.

Ekstremistiske islamistgrupper har gått til et brutalt angrep på et delvis norsk gassanlegg i Algerie. Så langt vet vi at 37 gisler ble drept under terrorangrepet. Fem nordmenn er stadig savnet.
Nå diskuterer norske politikere om Norge – sammen med andre EU-land – bør engasjere seg militært i Mali og andre deler av Nord-Afrika. Hovedformålet blir å hindre at fanatiske islamistgrupper – med eller uten al Qaida-tilknytning – får fotfeste i regionen. At Norge har legitime interesser å ivareta i Algerie, er også relevant.
Det hadde vært best om de som bor i området, altså afrikanerne selv, kunne påtatt seg oppgaven. Det har så langt vist seg vanskelig. Men Norge bør ikke vike tilbake for å bidra til EUs såkalte opplæringsmisjon i Mali, der formålet er å sette de vestafrikanske ECOWAS-styrkene bedre i stand til å løse sitt allerede planlagte FN-oppdrag i landet.

Prinsipielt bør norsk næringsliv kunne etablere virksomhet overalt i verden. I praksis blir det gjort grundige risikovurderinger både før etablering og underveis. Da hender det nok at konklusjonen blir negativ, fordi risikoen er i største laget. Da blir det ingen etablering.
Statoil opererer i mange risikoutsatte områder, fordi det er der oljen og gassen finnes. Nå vil Helge Lund & Co måtte vurdere Statoils fremtid i Algerie. Da blir et eventuelt norsk engasjement i området, sammen med andre EU-land, en av faktorene som må vektlegges.

Norge bør ikke vike tilbake for å bidra til EUs såkalte opplæringsmisjon i Mali

Mest sannsynlig velger Statoil å bli værende. Men om de skulle trekke seg ut, betyr ikke det slutt på gassproduksjonen i In Aménas. Da vil vi overlate arenaen til russere og kinesere, som normalt er villige til å ta vesentlig større risiko enn norske bedrifter.
Franske soldater er alt på plass i Mali. Men for Vesten å løse konfliktene i Nord-Afrika med militærmakt, blir som å forsøke å drepe ondskapen med øks. Befolkningen i området er under dagens forhold dømt til å velge mellom fanatisk islamisme og brutale, legitimitetsløse militærdiktatur. Eller som Jan Egeland tolker det nordafrikanske folkets situasjon: «De får en vulkansk følelse av urettferdighet, fordi deres rettigheter og verdier blir tråkket på av en liten korrupt elite». Det er denne korrupte eliten Vesten kan komme i skade for å alliere seg med.

I den akutte situasjonen bør Norge kunne bidra, også militært, men med en strategi som inkluderer en plan for å avslutte engasjementet. På lengre sikt bør problemene i Nord-Afrika overlates til nordafrikanerne.

Tags: , , , ,

Kommentarer