Generalens siste sigar

GENERALEN: José Efrain Ríos Montt skal tiltales for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. ARKIVFOTO: REUTERS/SCANPIX

Det tok 30 år. Omsider må Latin-Amerikas verste diktator stå til ansvar for drapene på tusenvis av sivile.

José Efraín Ríos Montt. Her i Europa har navnet nesten gått ut av historien. Men i Latin-Amerika regnes han fremdeles som den mest avstumpede og brutale generalen i de urolige 1980-årene, da militære psykopater skjøv Guatemala langt ut i mørket – med økonomisk og strategisk støtte fra USA.
Ríos Montt kom til makten ved militærkupp i 1982, og ble avsatt året etter. De 17 korte månedene han satt ved makten regnes blant de mest dødelige i landets moderne historie.
Han blir 87 år gammel i juni, og de fleste trodde at han skulle gå ut av tiden, og unnslippe et endelig oppgjør. Det tok brått slutt i januar i fjor, da en dommer beordret ham i husarrest – i påvente av rettssak.
Prosessen er et resultat av langvarig press fra pårørendeorganisasjoner og internasjonale støttegrupper – og ikke minst etter råd fra den spanske dommeren Baltasar Garzón, mest kjent for forsøket på å straffeforfølge Chiles diktator Augusto Pinochet.

Under rettsmøtet i Guatemala City mandag ble dommerens beslutning bekreftet. Ríos Montt skal tiltales for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Spesifikt for to forferdelige angrep på maya-fjellandsbyene El Quiché og Dos Erres, som ble raidet og brent til grunnen i 1982. Totalt ble over 2000 sivile drept, ca. 30.000 ble drevet på flukt.
Salen var full av Maya-folk, som nesten vantro bivåner prosessen mot «El General» (Generalen), som han kort og godt kalles.
Det var maya-befolkningen som betalte den største prisen for Ríos Montts og hans kollegers brutalitet. Etter krigens slutt i 1996, kom en FN-oppnevnt sannhetskommisjon frem til at hele 200.000 guatemaltekere var drept – de fleste av dem sivilister, mødre, barn. Og det var militære sikkerhetsstyrker som stod bak nesten alt sammen. Fremdeles er 40.000 av maya-ofrene for den 36 år lange borgerkrigen savnet.

Da jeg var der for fire år siden, var det svært mye snakk om begrepet «impunidad» – fritak fra straff. Ríos Montt og flere av hans drapsmistenkte underoffiserer fra borgerkrigen har hele tiden gått fritt rundt i Guatemala City. Rollen som folkevalgt fritok dem automatisk fra straffeforfølgelse; det var en lov generalene selv hadde medvirket til å innføre.
De, som stod ansvarlig for etnisk rensing, tortur, barnemord og brutale voldtekter, var fast inventar i byens hoteller og salonger, og pleide fremdeles nære forbindelser med sine amerikanske forretningspartnere.
På mange vegger i hovedstaden hadde noen sprayet, i enorme bokstaver: «Ríos Montt Presidente». Han hadde fremdeles sine sterke tilhengere. De var de som gang etter gang fikk ham gjenvalgt til kongressen.
Min spansklærer Ednas raseri spant som en dieselmotor i alle hennes resonnementer om landets nære historie, men hun hadde forsonet seg med sin konklusjon:
«De skal uansett brenne i helvete», konstaterte hun.

Borgerkrigen i Guatemala er dokumentert til nedrigste detalj

Pårørende etter de drepte har i lang tid forsøkt å få stilt Ríos Montt for retten. Sannhetskommisjonen konkluderte med at forbrytelsene under hans regime hadde karakter av folkemord, og at han uten tvil var den øverste ansvarlige for hærens ugjerninger.
Ríos Montts forsvar består stort sett i at han ikke visste hva styrkene drev med der oppe i fjellene. Men dette er blitt uttrykkelig tilbakevist, ikke minst av en amerikansk dokumentarfilmskaper, som under de verste myrderiene fikk generalen til å si på film, at hæren var hans ansvar.
Men Ríos Montt har sine klakkører, en av dem sitter i presidentpalasset nå. General og president Otto Pérez Molina, som tjente i hæren under Ríos Montt, har til nå avvist at det noen gang skjedde folkemord i landet.
Det er ikke overraskende at han sier det. Dersom Ríos Montt blir dømt, står presidenten selv i fare for å bli tiltalt.

Den 11. mars 1999 er en merkedag i Guatemala. Den dagen stod president Bill Clinton i landets hovedstad og ba om unnskyldning. Han beklaget i sterke ordelag at USA under forgjenger Ronald Reagan hadde støttet generalene økonomisk, militært og politisk, og dermed bidratt til myrderiene og de brutale bruddene på menneskerettighetene.
Umiddelbart var det en fattig trøst, siden generalene nøt sin «impunidad». Men det var et tydelig politisk linjeskift, og mange mener det er USA som nå tvinger Guatemala til et oppgjør med general Ríos Montt.
Den skitne narko-krigen i nabolandet Mexico er i ferd med å flyte over alle grenser, og president Pérez Molina har bedt amerikanerne om hjelp til å stoppe den dødelige trafikken.
Ifølge organisasjonen The Washington Office on Latin America, skal amerikansk UD ha krevd at Guatemala tar et oppgjør med sine aldrende drapsmenn før det kan bli aktuelt med ny støtte. Ríos Montt er første mann ut, det er like greit å begynne med den verste.

Både i litteraturen, på film og på nettet er borgerkrigen i Guatemala dokumentert til nedrigste detalj. Det er ikke lenger tvil om hva som skjedde, eller hvem som hadde ansvaret. Da Ríos Montt ble styrtet av sine egne kamerater, hadde styrkene hans ødelagt 600 landsbyer, tusenvis av mennesker var drevet på flukt til nabolandene, og atter tusenvis lå igjen i massegraver på landsbygden.
At «El General» nå står for retten, er nesten ikke til å tro. At Guatemala kan ha fått et rettssystem som kanskje fungerer, tenner et lite håp om at alle som overlevde hans grusomheter kan få litt fred i sjelen.

Tags: , ,

Kommentarer