Fortsatt farlig å utfordre makten

Nordmenn er blitt ofre for en tragisk gisselaksjon i Algerie med kompliserte forgreininger til omveltningene i regionen. Dette har berørt oss og kommer fortsatt til å berøre oss.

Gassanlegget i In Amenas i Algerie ble angrepet i januar. FOTO: Reuters

Stemmen til millioner av egyptere forenet seg for to år siden i kravet om frihet og demokrati. En diktator ble tvunget til å trekke seg, men ble de arabiske stemmene frie?
Alber er 27 år og IT-utdannet. I høst satt han hjemme på PC-en sin i Kairo og videresendte en islamsatirisk video han fant på nettet. Da omringet naboer huset, truet Alber på livet, og anklaget ham for kjetteri og ateisme. Moren ringte politiet for å få beskyttelse. De kom, og de arresterte ham. Alber ble dømt til tre års fengsel for ærekrenkelse av religionen.

Dømt til fengsel

Dette skjer knapt to år etter at Egypt startet sin «25. januar-revolusjon». I dag er det den demokratisk valgte islamisten Mohamed Mursi som har makten i Egypt.
Maikel er 27 år og jus-utdannet. Våren 2011 la han ut et blogginnlegg om militærets maktmisbruk i Egypt. Da banket det på døra hans i Kairo. Han ble arrestert og stilt for en militær domstol og dømt til tre års fengsel for å ha svertet militæret med bloggen sin.
Dette skjedde noen måneder etter at Egypt kastet diktator Hosni Mubarak. På den tiden hadde militæret tatt kontrollen i Egypt.
Karim er 29 år og blogger. I 2007 fikk han fire års fengsel for et blogginnlegg som var kritisk til de religiøse autoriteter og president Mubarak.
Ja, historien gjentar seg i Egypt. Det var og er fremdeles svært risikabelt å bruke ytringsfriheten sin i dette landet, vel å merke hvis man bruker den til å utfordre makten, det være seg den sivile, militære eller religiøse makten. Ytringsfriheten blir kneblet både av diktatorer, militærmakter og altså også av demokratisk valgte islamister.

Mindre frihet

Omveltningene i Midtøsten og Nord-Afrika har pågått i to år. Nyhetsbildet er både overveldende, forvirrende og motsetningsfylt. En ting er imidlertid klart: Utviklingen går ikke entydig i retning av mer demokrati og mer frihet.
Syria er et åpent sår med en diktator som klamrer seg til makten ved hjelp av blodig undertrykkelse og vold. Men selv der diktatorer har måttet gi fra seg makten etter folkelig press, som i Tunisia og Egypt, har det ikke skjedd et grunnleggende brudd med fortiden. Mange av diktaturets institusjoner lever videre, en egentlig rettsstat er ikke innført. Og ytringsfriheten er fremdeles kneblet.
Veien fra diktatur til demokrati er ikke rettlinjet, men det har skjedd en fundamental endring over hele regionen: Folk har trosset frykten for forfølgelse og bestemt seg for å delta, å bruke stemmen sin. Som vi har sett, er det mange som betaler en høy pris for å delta i det offentlige ordskiftet. Amnesty International må kontinuerlig sette i gang hasteaksjoner for folk som blir arrestert, torturert og dømt til fengselsstraff for å ha brukt sin ytrings- og forsamlingsfrihet, også i land som har gjennomført demokratiske valg.
Forfølgelsen av arabiske stemmer kan virke langt unna, men det angår Norge. Utfallet av de omveltningene som skjer der, har berørt oss og kommer til å berøre oss, enten vi liker det eller ei.

Tragisk
Norge har allerede rukket å involvere seg i krigføring i Libya, og nordmenn er blitt ofre for en tragisk gisselaksjon i Algerie som har sine kompliserte forgreininger til omveltningene i regionen. I Syria gjør Norge en innsats for å avhjelpe en humanitær katastrofe i borgerkrigen, en borgerkrig som i seg selv er tragisk, men som også kan få konsekvenser langt utenfor landets grenser.
Vi har involvert oss eller er blitt involvert i de sammenhengene der omveltningene har ført til vold. Det er et påtrengende behov for at vi involverer oss for å unngå at vold oppstår. Vi kan kreve respekt for ytringsfriheten i hele regionen, og si fra der mennesker knebles når de på fredelig vis bidrar til å utvikle sine samfunn. Det er en oppgave for politiske myndigheter og næringslivsaktører som er til stede i regionen, men det er faktisk også en oppgave for hver enkelt av oss. Vi kan bry oss om dem som med stor risiko våger å utfordre makten og krever respekt for grunnleggende rettigheter som ytringsfriheten, religionsfriheten – deriblant retten til ikke å tro – og dem som står opp for kvinners rettigheter og retten til et verdig liv. Et sted å starte kan være på amnesty.no.

Oppmerksomhet
Samfunn utvikler seg ikke i retning av mer frihet og mer respekt for menneskerettighetene uten åpen debatt. Derfor er stemmene til en Alber, en Maikel og en Karim avgjørende. Hver enkelt av oss kan støtte dem og bidra til å beskytte dem mot forfølgelse ved å gi dem vår oppmerksomhet. Vi inviterer til et åpent møte om temaet med seniorrådgiver fra Amnesty International i Norge, Ina Tin, lørdag 2. februar kl. 10.30 på Amnestys lokaler på Raftohuset.

Kommentarer