Banens beste

ARKIVFOTO: RUNE NIELSEN

Tomasz Sokolowski er kanskje ingen ballkunstner, men jeg kan i det minste se barna mine i øynene og si: Der har du et forbilde.

Da syklisten Michael Rasmussen innrømmet å ha tygget i seg et mellomstort apotek, burde jeg blitt mektig forbannet. Jeg har tross alt brukt store deler av de siste sommerferiene mine på Tour de France.
Så viser det seg at altså at hele rittet var et uoffisielt VM i svindel og farmasi. Den beste vant ikke. Det gjorde den med det største medisinskapet. Jeg bør føle meg lurt, men selv ikke når jeg kjenner ekstra godt etter, er jeg overrasket. Toppidretten er såpass ute å sykle at en bloddopet danske fra eller til ikke vekker særlig harme.

Fotballklubbene som sikrer seg den rikeste sjeiken topper ligaen. Når trenerne ikke er opptatt med å få sparken, reiser de rundt på menneskehandel i Vest-Afrika.
Fotball er ikke lenger bare sport, men like mye showbiz. Da John Carew ikke lenger fant en klubb som var villig til å betale ham usømmelig mye penger for gammel storhet, reiste han til Statene for å bli modell, veskedesigner og skuespiller. Ja, hvorfor ikke? Har du talent, så har du talent.
Petter Northug dyrkes som nasjonalhelt. At han er en elendig vinner, stort sett oppfører seg som en grenseløs egoist, og dessuten selger seg til høystbydende, vekker mer fascinasjon enn irritasjon.
Idretten lever virkelig opp til sitt motto: Raskere, høyere, sterkere – men særlig mer? Mange av verdiene idretten burde stå for – ærlighet, samhold, respekt – har dårlige kår.

Men så, midt i all elendigheten, dukker det opp en utøver som har noe mer: Tomasz Sokolowski, opprinnelig polsk, var et lysende talent som sluknet. Etter overgangen til Brann i fjor, har han vært mer skadet enn på banen. Det er mindre viktig.
I et intervju med BT sist uke fortalte han åpenhjertig og reflektert om sine psykiske problemer. Han beskrev ensomhet og mørke tanker, fortalte at han hadde grått mye, latt seg såre av spisse kommentarer:
- Jeg beskriver en depresjon. Men du vet hva en depresjon gjerne kommer som resultat av, hva? At man har vært sterk for lenge.
Med den uttalelsen ble Tomasz Sokolowski min nye favorittspiller. For meg var intervjuet en større prestasjon enn mye av det som leveres på norske stadioner. Sokolowski er sikkert fullt klar over at intervjuet kan ha sin pris. Man kan bare forestille seg hvilke tilrop han risikerer å få fra bortefans. Om han ikke leverer på banen, vil sikkert mange tenke sitt.
Likevel velger han åpenheten. Ikke bare våger han å være sårbar, uten å fremstå som offer. Han trekker frem betydningen av å være del av et større fellesskap. Uten hjelp og støtte fra andre ville han ikke kommet seg over kneiken. I dag er han Branns visekaptein.

Han gjør tusenvis av unge idrettsutøvere en stor tjeneste

Selv om det har vært en utvikling de siste årene, er fortsatt psykiske lidelser tabubelagt. Legg gjerne ut om kneskaden din, men fortell for all del ikke at angsten holder deg søvnløs natt etter natt.
Paradokset er at depresjon er den store folkesykdommen. Ifølge Rådet for psykisk helse lider til enhver tid én av fem nordmenn av en psykisk lidelse. Det får kraftige utslag i sykefraværet. Ti prosent av sykmeldingene skyldes angst og depresjon. Men det vi går til legen med er andre smerter. Vondt i hodet, i magen.

Det er ingen grunn til å tro at idrettsutøvere er veldig mye bedre stilt enn oss andre. Slett ikke. I boken «Den gode prestasjonskulturen» beskriver tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl hvordan utøvernes mentale utfordringer gir seg utslag i kroppslige smerter – og blir behandlet deretter. Det egentlige problemet ligger i hodet:
«En landslagsutøver har utviklet høy selvtillit gjennom å prestere i idrett, men kan likevel ha dårlig selvfølelse.»
Slik snakker sjelden idrettens ledere. Vi får høre alt om korsbåndsskadene, men leser sjelden om en fotballspiller eller skihopper som sliter med psyken.
Forbildet er klart: Menn skal være menn, alltid sterke, gjerne skille seg ut, men ikke for hva som helst. Hvor mange åpne homofile tippeligaspillere kan du navnet på?

Når Tomasz Sokolowski bryter med uskrevne forventninger og velger åpenheten, gjør han tusenvis av unge idrettsutøvere en stor tjeneste. Sjansen for at en hvilken som helst lilleputtspiller skal bli Brann-spiller, er nær null. Risikoen for at minst et par på førstelaget i løpet av livet kan trenge hjelp av en psykolog, er betydelig større.
Disse trenger forbilder som Sokolowski. De skal vite at de færreste av oss går gjennom livet uten nederlag, at normalen er å få seg noen på trynet, at det finnes viktigere ting i tilværelsen enn å vinne. Noen ganger er man bare ikke god nok, og det er helt greit.
Selv er Sokolowski overrasket å bli nedringt etter intervjuet i BT. Helt ukjente personer tok kontakt for å takke og dele sine erfaringer:
- Livet i fotballen og i samfunnet for øvrig er som et maskeradeball. Folk kan smile og se happy ut på utsiden, men gå og ha det veldig mørkt på innsiden. Jeg tror det er et hav av mennesker der ute som har eller har hatt det på samme måte som meg.

Jeg unner Sokolowski alt godt denne sesongen. Men om han blir benkesliter, endrer det ingenting.
I mine øyne er han banens beste.

Tags: ,

Kommentarer

  • http://www.facebook.com/jonny.h.espeland Jonny Hornli Espeland

    Sokolowksi er STOR. Og HELDIGVIS Brannspiller :-D

  • WalterGr

    Kontrasten er stor mellom Mjelde og Soko

    • Anonym

      Kan du utdype den?

    • JonAnda

      Soko passer i bestemt spille stil, mulig som Brann spiller..Små rask og tekniske pasninger passer ikke Soko noe man har sett tidligere..Spille typen til Soko ser man mer til i Russland omtrent som Brann spiller. Mange lang baller der eks. til Huseklepp noe passer Soko.

  • http://www.facebook.com/people/Kenneth-Reidarsson-Stoknes/516468639 Kenneth Reidarsson Stoknes

    Flott skrevet :) Verden trenger sånne som han

  • Tomandresvindal

    Petter Northug er kansje en av norges største idretts profil igjennom tidene, og har forstt masse igjen av karrieren. han representerer norge på en fantastisk måte med og være en vinner og verdens beste i det han gjør, han gir mye av seg selv på mange områder for samfunnet og er ett forbilde for unge utøvere også, selv om han ikke står frem i media og forteller sine indre problemer, Det får disse ordene dine om han til og gi innlegget mye bismak for min del. Men Heia Soko.

    • jassen

      Vi trenger forbilder. Northug er kanskje en fremragende idrettsmann etter mye trening og forsakelse, men han lyger og selger seg til et produkt som ernæringsfysiologer advarer mot. Sokolowski derimot viser en sårbarhet og ærlighet barn kan lære av inn i en idrettsverden

    • gottschalk svensen

      Petter Northug er på lang nær norges største idrettsprofil gjennom tidene. Sammenlignet med f.eks Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie er han en sutrkopp som må ha et kobbel med folk rundt seg for i det hele tatt å kunne fungere. Tror pinadø at faren hans også er med ham rundt i verden…

  • Md

    Bra skrevet, Steiro, håper å høre mer til deg i avisen!

  • Rita Helleseth

    Godt skrevet Gard :) Og ikke minst flott av Soko å dele fra det virkelige liv :)

  • Jarle Nautnes

    at han står frem er forsåvidt helt greit. det er imidlertid ikke nødvendig å rakke ned på Carew og andre av den grunn. De har oppnådd sin suksess gjennom hardt arbeid pog bør hedres for det.

  • JonAnda

    Han er god spiller i periodevis når han er skadefri. Men han kan være for sårbar noe man har sett da han hadde oppholdt i Oslo og Stavanger..Trolig har han lært å dempe psykien hans ned..Det samme opplevde Jørgen Horn.

  • jassen

    Glimrende skrevet. Ros til Steiro, og selvsagt til Sokolowski. Heretter banens beste uansett. Kan noen sende kopi til alle trenere for aldersbestemte lag. Ja til alle trenere forøvrig (og til Northug).

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=1800988073 Bård Arve Havneraas

    God kommentar, Gard, selv om jeg er uenig i mye vedrørende Northug. Sokolowski er et skikkelig forbilde!