ILLUSTRASJON; MAD ARKITEKTER / ENTRA
Ja og amen. Både Norge og Vestlandet kan få et løft med en mediepark der innovasjon og samarbeid er målet.
Jepp, Bergen skal få sin egen medieklynge, der TV 2, NRK Hordaland, Universitetet, VizRT, Bergens Tidende og BA er partnere. Det er på sånne dager vi som jobber i dette systemet helst skal løfte nærsynet fra egen navle. Så man prøver.
Eller, jeg er allerede ganske overbevist. Ikke av dagens glossy introduksjonsvideo (nederst i lenken), fra en tenkt åpning av medieklyngen i år 2016, der helikoptre flyr omkring, og den enorme videoveggen forandrer de støvete delene av Lars Hilles gate til Broadway, New York.
Det er lov å smøre tjukt på, det er tross alt en bra dag for visjoner.
Jeg er mer betatt av idéens storhet, av det som til i dag var en obskur plan om å tvangsflytte så vanetenkende og konkurranseorienterte folk som oss inn i samme hus, for å skape noe helt nytt – noe som kanskje er større enn oss selv.
Får bedriftene dette til, vil det forhåpentlig kunne løfte Vestlandet til et nasjonalt tyngdepunkt for kommunikasjon og massemedier. Helt privat håper jeg det gjør noe med den kolossale østlands-sentralismen på sikt, den som tapper Vestlandet for gode idéer, kompetanse og utvikling.
For denne saken har en svært tydelig politisk dimensjon. Dere skulle sett Bergens toppolitikere som satt og skinte på pressekonferansen på Hotel Neptun i dag.
Jeg vedder på at de også ser medieklyngen som et næringspolitisk gullegg, som kan skaffe arbeidsplasser, som kan pushe byfornying i et søvnig område av sentrum, og som kan låse TV 2s hovedkontor fast i Bergen til evig tid. Pluss pluss.
Men jeg ser også at det er et krevende mentalitetsskifte for folk i denne bransjen. I dag lever mediebedriftene som isolerte celler; hele kjernevirksomheten går ut på å konkurrere på journalistikkens marked om den aller største avsløringen, den beste saken eller reportasjen.
Mange tror det kan bli vanskelig i et gigantbygg som holdes oppe av glassvegger, og at de ulike mediehusene til slutt vil ende opp i en ufrivillig, ensporet fusjon.
Dette er helt og holdent opp til oss selv. Jeg mener grensene mellom BA og BT ikke defineres av geografisk avstand, men av at vi makter å ta vare på lojaliteten til mediet vi jobber for, og av at ambisjoner og konkurranselyst blir enda større.
De negative reaksjonene på samboerskapet som ytres i dag, er nettopp det som kan styrke oss, dersom vi flytter i samme bygg. Den kamplysten for egne saker, egen kultur og egenart er helt vesentlig for at medieklyngen skal kunne fungere.
Jeg vedder på at de også ser medieklyngen som et næringspolitisk gullegg
Det sitter langt inne å være surmaget på en dag som denne, i en by som ellers ikke er verdensberømt for å tenke moderne, inkluderende, stort og visjonært.
Men navnet «MediaCity Bergen»? Hva er det for noe, da?
Jeg forstår de internasjonale ambisjonene; det at medieklyngen skal bli et forbilde og et utstillingsvindu; et realt showoff-objekt for mediefolk, ordførere og dignitærer fra inn- og utland. Man skal være stolte av prosjektet, og det skal flagges at dette er et symbol for mer enn oss som bor her.
Men det er like legitimt å mene at den klisjéaktige anglifiseringen av Bergen sentrum er gått alt for langt og inn i parodien (tenk: «Kidsa barnehage»), og at det både er et tegn på lav språklig selvtillit og mangel på forståelse for kontekst og undertekst.
Noter dere alle butikkene som er pepret med «SALE»-skilter for tiden. Hvem selger de egentlig sine bukser til?
Navn på slike prestisjeprosjekter kommer med enorm signaleffekt – fra første stund. Derfor hadde det vært fint om Entra og partnerne kunne gøtset litt, og gitt klyngen et norsk navn, og farget den mye mer av Norge og Vestlandet, enn av Broadway, New York. Har vi tro på at dette blir unikt i nordisk sammenheng, bør vi også ha tro på eget navn og eget målføre.
Noen får starte en Facebook-gruppe.
Skal medieklyngen bli en suksess, så krever det en virkelig stor dose godt lederskap, men også en viss omstillingsevne fra oss som går og gnurer på golvet hver eneste dag.
Det blir vondt å flytte fra Godt Brød og Torgallmenningen. Men selve idéen om samhandling, flere kolleger i huset, mer dynamikk og spredt kompetanse, større utsyn og høyere blikk på alt som foregår rundt oss, gjør at jeg gjerne kan leve på flatbrød og appelsiner fra Kiwi til lunsj en stund.
Jeg håper prosjektet også kan løfte Vestlandets identitet som region, som motkraft til Oslo-områdets enorme magnetisme.
Vi kan alle bli skuffet, selvfølgelig. Dette handler i bunn og grunn om økonomi, synergier, kalkyler og svære power point-presentasjoner.
Når alt kommer til alt, er det pengetellerne og McKinsey-konsulentene i Egmont, Schibsted, NRK og A-pressen som skal avgjøre det hele, utpå høstparten en gang. Da skal metaforene og superlativene fra dagens pressekonferanse opp til eksamen. Da får vi se om partnerne i «Bergen Mediaby» har like mye stål i arm og gull i munn.
Personlig håper jeg på det.