Det bør gis karakter i sidemål, men vurderingen kan gjerne inngå i én, samlet norskkarakter.
Nynorskens status i skoleverket og i norsk offentlighet har lenge vært under press, noe som gir grunn til bekymring.
Sidemål handler ikke bare om fine ord om kulturelt fellesskap og språkrikdom, det handler om noe så praktisk som norskopplæring.
Opplæringen i nynorsk har dessverre vært en trist historie om uvilje og slett pedagogikk. En viktig side av problemet er at motviljen ikke avgrenser seg til deler av elevmassen, men også til lærere og opplæringsbyråkrater.
Utdanningsdirektoratet jobber med en revisjon av læreplanen for norskfaget, med høringsfrist 5. mars og planlagt iverksettelse fra skoleåret 2013/2014.
Det er nødvendig å ta grep om skrivebordspedagogikken som har gitt norskfaget urealistisk vide kompetansekrav, og rammer som har vært ødeleggende for nynorskopplæringen.
Problemet er at direktoratet har klart å skape en forbløffende avstand mellom seg selv og norsk skolehverdag.
Forslaget om å «lette på trykket» ved å svekke nynorsken er en underlig måte å styrke norskfaget på. Det må ikke tillates at de faglige kravene senkes når sytekoret fra øst blir for høyt.
Opplæringen i nynorsk har dessverre vært en trist historie
Ved Fana gymnas og Kongsbakken videregående skole er det gjennomført et prøveprosjekt med én samlet karakter i norsk, i stedet for dagens ordning med skriftlig karakter i både hoved- og sidemål.
I en kronikk i BT 3. desember, argumenterer en rekke lektorer for å gjøre denne ordningen permanent. Begrunnelsen er at et helhetlig fag må ha én karakter som rommer hele faget. I tillegg tar de til orde for å innføre en obligatorisk sidemålseksamen etter annen klasse på videregående skole, i tråd med forslaget i rapporten fra «Forum for norskfaget».
Dersom sidemålsopplæringen ikke karaktersettes, forteller man i realiteten umotiverte elever at de ikke trenger å bry seg. Og hvis sidemålet forsvinner fra den formelle dokumentasjonen på gjennomgått opplæring, vil det også lett forsvinne fra selve opplæringen.
Forslaget lektorene stiller seg bak vil imidlertid sikre at nynorsk både inngår i den samlede vurderingen og vurderes isolert, i tillegg til at elevene får rom til å jobbe systematisk med sidemålet over tid.
Flere eksamener vil, som lektorene påpeker, ha økonomiske og praktiske konsekvenser for skoleeier og staten.
Men om man skal følge språkmeldingen som den rødgrønne regjeringen la frem i 2008, er «den meirverdien det representerer for norsk kultur- og samfunnsliv å halda begge dei to skrift
kulturane våre i hevd, langt større enn dei praktiske utfordringane som følgjer med». Her må faglige argumenter veie tyngst.