Beklager, Inga Marte!

Jeg har selv fem barn, og er svært takknemlig for at jeg kunne være hjemme med dem i førskoleårene.

VALGFRIHET: Jeg er for at de kvinner som ønsker det skal ha mulighet til å være i jobb, og i full jobb om mulig. Men det skal ikke tvinges på oss, skriver Anne Christine Stein Erstad. FOTO: COLOURBOX

 

Beklager, Inga Marte Thorkildsen, men du er en god grunn for meg til ikke å velge det rødgrønne alternativet ved valget til høsten. Du har null respekt for at noen kvinner (og menn) faktisk ønsker å ha mer kvalitetstid med sine små barn før de kommer i barnehage og videre til skolen. Den tiden barna er små går så fort, og noen ønsker virkelig å «gå hjemme», som du kaller det, i stedet for å haste tilbake til jobb. Mange opplever det som alt for travelt, med liten tid til det kjæreste de har. Spesielt kan det føles slik dersom man har flere barn. Du har liten forståelse for at vi er forskjellige som mennesker, at våre valg også vil være forskjellige.

Det er snakk om at barna kan være i trygge, stabile hjemmeomgivelser de første 2–3 årene av sitt liv. Du skyver innvandrerbarna foran deg i denne kampen for å få alle barn inn i barnehagen fra de er ca. 1 år. Jeg er selv utdannet førskolelærer. Jeg er for barnehager. Men jeg er for at familier kan ha mulighet til å velge. Ikke alle kan det på grunn av økonomi. Jeg kjenner til familier som har finregnet på om de kunne klare dette ved å spare på så mye som mulig. Uten kontantstøtten hadde dette ikke vært mulig for dem. Og denne muligheten vil du da ta fra dem.

Noen får tvillinger og trillinger med det merarbeidet det fører med seg når man skal ut om morgenen. Noen får barn som er mer syke enn andre og må være mer borte fra arbeid, og da med dårlig samvittighet for jobben. Barna blir gjerne sendt i barnehagen før de er helt friske, og så får man dårlig samvittighet for det. Noen ønsker i en periode å gå noe ned i stillingsprosent, men får ikke det. Det er mange forskjellige faktorer som spiller inn.

Jeg er for barnehager. Men jeg er for at familier kan ha mulighet til å velge.

Jeg har selv fem barn, og jeg er svært takknemlig for at jeg kunne være hjemme med de fire største barna i førskoleårene. Mitt femte barn gikk i barnehage fra han var nesten to år. Mine barn har gitt uttrykk for at de syntes det var veldig godt å slippe å haste ut tidlig hver morgen. Og senere når de kom fra skolen, at jeg var hjemme og tok imot dem.
Jeg er for likestilling. Jeg er for at de kvinner som ønsker det skal ha mulighet til å være i jobb, og i full jobb om mulig. Men det skal ikke tvinges på oss.
En annen ting er at det ikke er full barnehagedekning. Mitt barnebarn på fem år og hennes lillesøster på halvannet år fikk tilbud om barnehageplass langt fra hjemmet. Det var en umulighet å ta imot den plassen. Den minste har nå fått plass i en barnehage i gåavstand fra hjemmet, mens mitt barnebarn på fem år fremdeles er uten plass. Og hun skal begynne på skolen til høsten!

 Det skal ikke tvinges på oss.

Dere trenger å ordne opp slik at det er reelt full barnehagedekning. Og dere trenger å sørge for at det er kvalifisert personell før dere skal presse flere barn inn i barnehagene. Jeg vet at jeg til høsten skal stemme på et parti som vil fortsette med kontantstøtten.

Kommentarer