Vi tror at religion kommer til å spille en større rolle i fremtiden enn det den har gjort siden andre verdenskrig.
Vi tror at religion kommer til å spille en større rolle i fremtiden enn det den har gjort siden andre verdenskrig.Vi tror at religion kommer til å spille en større rolle i fremtiden enn det den har gjort siden andre verdenskrig, skriver kronikkforfatterne. FOTO: GIDSKE STARK
Mens Den norske kirke en gang på 90-tallet mistet selvtilliten, mistet samfunnet troen på kirkens relevans i samfunnsspørsmål. Resultat: Vi er i ferd med å miste vesentlig forståelse for religionens betydning for egen identitet og verden rundt oss.
«Vi forsto den tid vi levde i – og ga svar menneskene trodde på». Det svaret ga Trygve Bratteli da han ble spurt hvorfor Arbeiderpartiet vant valgene etter krigen. Sitatet referer til en tid da det nasjonale felleskapet sto sterkt, og nordmenn benket seg rundt tv-en og så på skøyteløp.
Religion er en viktig identitetsskaper. Den kan fungere som et moralsk kompass og motivasjonsfaktor i arbeidsliv og familie.
Større rolle
I boken Gud er tilbake forsøker vi å gjøre den samme øvelsen – å beskrive den tiden vi lever i og peke på noen svar som menneskene kan tro på. Så kan man spørre, hvorfor blande Gud inn i nåtiden? Svaret gis i tittelen. Gud er tilbake! Vi tror at religion kommer til å spille en større rolle i fremtiden enn det den har gjort siden andre verdenskrig.
Det kan synes som et paradoks all den tid Norge tilsynelatende blir mer sekulært og at Den norske kirke mister medlemmer. Det er imidlertid like mye en utfordring som et paradoks. Siden Norge og Sverige er blant de mest sekulære samfunn i verden, er det nærliggende å tro at vi som majoritetsbefolkning har større problemer med å forstå religionens virkning i samfunnet, og internasjonalt.
Mistet selvtilliten
Vi tror at noe av problemet ligger i Den norske kirke. På et tidspunkt mistet den selvtilliten. Vi har altså blant kristne en interessant situasjon. På den ene siden en aktiv katolsk minoritet med medlemmer som nylig avdøde Arnfinn Haram, Janne Haaland Matlary og Eskil Skjeldal som er svært aktive i samfunnsdebatten.
De har støtte i den Katolske kirken som selv driver debattrening for unge medlemmer slik at de kan ta del i samfunnsdebatten. På den andre siden er den Den Norske Kirke opptatt av å unnskylde sin tro i en evig retrett ovenfor fremtidens utfordringer. Og verre, siden Inge Lønning og Bjørn Eidsvåg har de mistet evnen til å skape «kjendiser».
Som en følge visner protestantiske kristnes stemme i samfunnsdebatten. Vel og bra kan man lett si, men problemet er det at det er denne religion de fleste nordmenn har kjennskap til. Siden denne troen er så forankret i den norske kulturarv er det denne formen for religiøs rasjonalitet som er lettest å forholde seg til, enten man tror på den eller ei. Når den er fraværende mangler vi en bro mellom troende og ikke troende i Norge.
Religiøse med en kallsorientering til arbeid har en større sjanse til å lykkes enn andre.
Hvordan forså hverandre?
På samme tid bør vi holde i mente at religion er en viktig identitetsskaper. Den kan fungere som et moralsk kompass i arbeidsliv og i familie. Vel så viktig er det at religionen er en motivasjonen for arbeid og politisk overbevisning. Den er kort sagt definerende for den troendes handlinger og argumentasjon. Evnen til å skape identitet er kjernen i hvorfor det er viktig å forstå den religiøse rasjonaliteten. Og om vi ikke gjør det blir det tydelig at vi kan stå ovenfor en rekke utfordringer.
Stakkarslig gjeng
Og det fascinerende er at det ikke er en stakkarslig gjeng som ikke vil snakke om sin verdimessige motivasjon. Professor ved NHH Magne Supphellen har påvist at religiøse med en kallsorientering til arbeid har en større sjanse til å lykkes enn andre. Og påfallende nok finner vi denne holdningen i stor grad i den delen av landet med sterkest gründervirksomhet, Vestlandet. Reder og gründer Per Sævig har påpekt hvordan religion er en av motivasjonfaktorene for hans næringsvirksomhet. Som samfunn risikerer vi altså å miste forståelsen for en viktig driver for nyskapning.
Fremtiden er multikulturell
At mange protestanter føler seg fremmedgjort er en ting. En helt annen ting er at det vokser frem andre store minoriteter hvor religion er en viktig identitetsskaper. De siste 7-8 årene har cirka 100 000 polakker flyttet til Norge, mange av dem er katolikker. Antall muslimer i Norge ligger mellom 100 og 185 000. Det er ingen grunn til å tro at migrasjonen vil synke.
En ung generasjon med muslimsk bakgrunn har vist seg tydeligere i samfunnet de siste årene. Unge muslimske kvinner blir feminister og begrunner det i Islam. Religionen er tydelig innenfor minoritetskulturen, men det er mange nordmenn som vil ha problemer med å forstå hvorfor det er viktig for muslimske kvinner at de beste haditene ble skrevet av kvinner.
Absurd og ubegripelig
Men religionen gir en moralsk tyngde for å argumentere for likestilling. Og det er viktig i det et stort flertall av muslimske kvinner tar høyere utdannelse, mens svært få menn gjør det. Snart vil vi være i den situasjon at landet har mange velutdannede unge kvinner som ut i fra religiøs sedvane bør gifte seg med menn som ikke fullførte videregående. Det er en tikkende bombe. Løsningen ligger til dels i å retolke troen.
For en sekulær virker det absurd, like fullt risikerer man og ikke begripe den utfordringen samfunnet vil stå overfor når bomben går av.
Derfor er det nødvendig å reflektere over hvordan vi skal håndtere religion i samfunnsdebatt, på arbeidsplasser og i sivilsamfunnet.
Internasjonal fremtid
Nå er naturligvis ikke religion kun viktig fordi vi skal forstå hva som skjer i Norge. Siden andre verdenskrig har vår største alliert USA tatt kvantesteg i religiøs retning. Det er nå helt umulig å være en politiker med ambisjoner og ikke tro på Gud. For å forstå vår største allierte må vi altså forstå religion.
Og fra USA kan vi gå reise sydover mot andre voksende økonomier. I Brasil ser man en sterk katolsk tradisjon, samtidig som protestantismen er i fremvekst. I sekulære Tyrkia er anatolisk kapitalisme, med sterk islamsk motivasjon, en drivende faktor i en av Europas raskest voksende økonomier.
Det er altså ikke bare for å forstå Norge at nordmenn trenger å forstå religion. Vi trenger det også for å forstå verden.
Behovet for å tro
«Gud er tilbake» forfekter et samfunn der religiøst begrunnende argumenter har en plass i samfunnsdebatten. Det er tre gode grunner til det. For det første handler det om en grunnleggende ytringsfrihet, man skal kunne si hva man vil, uavhengig av begrunnelse. For det andre handler det om pragmatikk. Det samfunn der meninger og begrunnelser er konstant under debatt, er best rustet for å møte interne og eksterne konflikter.
Ovenfor har vi skissert opp noen av de problemer man kan stå ovenfor. Det tredje og siste er et spørsmål. Kan det tenkes at moderne mennesker i en stresset verden har noe å lære av religionen? For det handler ikke bare om forståelse. I en del tilfeller kan religiøst begrunnet kritikk av samfunnet komme med innsikt vi har gått glipp av. Religion har flere tusen års erfaring med å forholde seg til det menneskelige behovet for å tro på noe.