Verdens helseforsamling vedtok i 2012 et ambisiøst mål om å redusere for tidlig død av hjertekarsykdom, kreft, kronisk lungesykdom og diabetes med 25% innen 2025. Disse fire sykdommene er knyttet til levevaner: tobakk, usunt kosthold, stillesitting og for mye alkohol. Vi har nylig deltatt i utarbeidelsen av en rapport som del av oppfølgingen i Norge.
I Norge er vi friskere enn enn noensinne. Dødeligheten av hjertekarsykdom er nede på samme nivå som da «epidemien» startet på 1950-tallet. Også kreftdødeligheten synker. Den gode utviklingen skyldes bedre behandling og at færre rammes. Andel røykere har gått ned, men vi spiser for mye, beveger oss for lite, og har et økende forbruk av alkohol.
I Norge er vi friskere enn enn noensinne
Strategier og tiltak
Hver av de fire levevanene (tobakk, usunt kosthold, stillesitting, alkohol) påvirkes av endringer i samfunnet, av enkeltpersoners levekår og valg, av tiltak i nærmiljøene og av helsetjenesten. I prinsippet kan to strategier benyttes; befolkningsstrategier som sikter på å nå alle, og høyrisikostrategier for å redusere risikoen hos personer med økt risiko. Befolkningsstrategier er effektive, selv om endringen hos hver enkelt er liten: de fleste tilfellene av folkesykdommene kommer ikke fra en liten høyrisikogruppe, men fra folk flest.
Eksempel: mye salt i kosten øker blodtrykket og dermed risikoen for hjertekarsykdom. Litt mindre salt i ferdigmaten gir litt lavere blodtrykk i befolkningen. På sikt vil færre trenge blodtrykksbehandling og færre vil oppleve sykdommer knyttet til høyt blodtrykk.
Befolkningsstrategier gjør ikke friske folk til pasienter. Virkemidlene kan imidlertid være upopulære (avgifter, begrenset tilgjengelighet) eller kontroversielle (sykkelveier versus bilveier). Men de kan være ukontroversielle, som da næringsmiddelindustrien i sin tid fjernet skadelig transfett fra margarinen. Slike virkemidler er viktige med tanke på å motvirke sosial ulikhet i helse.
Høyrisikostrategier er ofte lite kontroversielle og kan være fristende å fronte. Enkeltpersoner opplever å bli hjulpet (f.eks. medisin mot høyt blodtrykk). Slike tiltak monner mindre i befolkningssammenheng, og de påvirker ikke rekrutteringen av nye personer til høyrisikogruppen.
Befolkningsstrategier og høyrisikostrategier står ikke i motsetningsforhold, de kompletterer og styrker hverandre. For å imøtekomme de ambisiøse målene, og med utgangspunkt i tiltak som WHO definerer som virkningsfulle og kostnadseffektive, foreslår vi følgende tiltak.
Tobakk
20-årsgrense for kjøp; avvikle taxfree-salg; øke tiltak for tobakksavvenning.
Kosthold
Sunn mat billigere, usunn dyrere; regulere markedsføring av usunn mat og drikke til barn; gratis frukt og grønnsaker i skolen; redusere saltinnhold i ferdigvarer.
Stillesitting
Minst 30 minutters aktivitet per dag; en times fysisk aktivitet daglig i skolen; økt satsing på gang- og sykkelveier.
Alkohol
Øl i mellomklasse på polet; begrense størrelse på beholdere; øke avgifter.
Muligheter, vilje og mot
De fire folkesykdommene er ikke de eneste helseutfordringene. Psykiske plager, ulykker, rus og selvmord forårsaker lidelse, uførhet og tidlig død. Livsstilssykdommene må ikke møtes kun med medisinske tiltak, som er dyrt, og appell til den enkeltes ansvar, som er lite effektivt. Strukturelle tiltak monner mer!
Vi oppfordrer helseministeren til å vurdere hvilke rammebetingelser som bør og kan endres om Norge skal oppnå Verdens helseforsamlings mål. Noen tiltak vil synes drastiske og være upopulære, men er et spørsmål om politisk vilje og mot.