Nytenkning, mot og handlekraft fra de med lederansvar vil være første skritt i en mobilisering av det politiske grunnfjellet på Vestlandet.

MANER TIL MOBILISERING: Det er ved å ta demokratiet i bruk gjennom brede og folkelige allianser, på tvers av partigrenser, at viktige prosjekter i vår region vil kunne løftes og gjennomføres, skriver Pål W. Lorentzen.
ARKIVFOTO: ØRJAN DEISZ
Georg Johannesen, vår personifiserte selvmotsigelse, er igjen aktuell. Hans spissformuleringer om Bergen og bergensere, Norge, østlendinger, Einar Gerhardsen, Oslo, osv. tas frem og løftes mot lyset, til begeistring for noen og gremmelse for andre. Hvorfor?
Sannsynligvis fordi Georg Johannesen har sett noe. I skogen av paradokser og kraftuttrykk har vi kunnet finne observasjoner som vi deler, observasjoner og synspunkter som særlig det siste tiår er blitt formidlet fra statsvitere og andre forskere, politikere, samfunnsdebattanter og BTs ledere. Hva går disse observasjonene ut på?
Mindre prat og mer vilje til handling kunne virkelig gi oss noe å feire i 2014
En fair oppsummering kan være denne:
Norge er et sentralstyrt land, kanskje det mest sentralstyrte land i Europa.
Samfunnet er fragmentert, oppdelt i et utall forvaltningsområder som ikke makter å samarbeide. Fragmenteringen av offentlig forvaltning er blitt et betydelig samfunnsproblem.
Et sentralstyrt politisk system er selvforsterkende.
Innenfor slike maktstrukturer kommer regionene til kort, ikke bare fordi sentrum prioriterer sentrum, men også fordi det er krevende å få realisert lokale/regionale prosjekter innenfor en sentralisert og fragmentert styringsstruktur.
Kommuner og fylkeskommuner er helt avhengige av staten.
Det er en opplevelse hos de fleste av oss at hovedstadsområdet drar ifra Bergen og regionene for øvrig, en utvikling som, på den annen side, synes å bli tatt som en selvfølge i hovedstaden.
Her vest merker vi en økende frustrasjon. Noen ganger koker den over. Vi forbanner statlig treghet, likegyldighet og arroganse. Det har vært varslet en Vestlandsrevolusjon. Man vil vingeklippe statens mann, Fylkesmannen i Hordaland – og det felles harde ord over Hordalandsbenken på Stortinget, som beskrives som svake og handlingslammet. Disse, og andre, svarer på kritikken med å påtale lokalt selvskryt, feil politikk, ukoordinert og vinglete opptreden overfor sentrale myndigheter, osv.
Omtrent her synes vi å befinne oss i dag. Det er en ønskesituasjon for politiske kommentatorer.
Lørdagsreportasjen i Dagens Næringsliv 2. februar, der den politiske udugelighet hos bergensere stilles ut til allmenn forlystelse, føyer seg pent inn i dette, godt krydret av folk som Frode Grytten og Frank Aarebrot. Men inne i all denne harselasen ligger det også en del ubesvarte spørsmål:
Hva gjør vi hvis Vestlandsrevolusjonen lar vente på seg, staten blir enda mer sentralisert og fragmentert og kommuner og fylkeskommuner forblir svekket – politisk og økonomisk?
Det kan være flere gode grunner til at vi i fellesskap søker å finne svar på disse spørsmålene: En rekke store samfunnsprosjekter i Bergen og Hordaland, særlig når det gjelder viktig infrastruktur, står i stampe. Mange stiller spørsmål ved politikernes mulighet til å få gjennomført prosjektene innen rimelig tid. Samtidig må vi innse at også Norge er på full fart inn i et gjennomgripende samfunnsmessig paradigmeskifte, i det korte perspektiv preget av kriser og usikkerhet, der politiske og administrative styringssystemer vil bli satt på en alvorlig prøve.
Hvor finner vi svarene?
Det nærliggende – men krevende – svaret er at det politiske grunnfjellet i Bergen og Hordaland må mobiliseres.
Det er ved å ta demokratiet i bruk gjennom brede og folkelige allianser, på tvers av partigrenser, at viktige prosjekter i vår region vil kunne løftes og gjennomføres. Dette krever nytenkning og endrede holdninger, ikke minst innenfor de politiske partiene, og vil følgelig være en langsiktig prosess. Heldigvis ser vi i dag tilløp til slik tenkning på en del områder.
Noe kan man imidlertid kan få til umiddelbart, ved å utvikle samordnings- og samarbeidsplattformer innenfor dagens strukturer, mellom kommuner innbyrdes og mellom fylkeskommune og kommunene. Her er en del på gang, men det går for langsomt!
Det er også viktig å se betydningen av samarbeidsarenaer mellom politiske myndigheter og det sivile samfunnet.
Et interessant eksempel på det siste er Kultur Vest, et pilotprosjekt mellom de profesjonelle kunstinstitusjonene i Bergens-regionen. Et vitalt kulturliv, preget av kvalitet og mangfold er av fundamental betydning for Bergen og Hordaland. Kulturlivet må ha utviklingsmuligheter. Innenfor Kultur Vest samordner man sine prosjekter som så løftes frem i felleskap. På denne måten står kulturinstitusjonene samlet bak prioriteringene, istedenfor å konkurrere mot hverandre. Kultur Vest har også blitt en interessant samtalepartner for de myndigheter som har ansvar for å utforme og gjennomføre en kulturpolitikk for vår region.
Lignende modeller kan tas i bruk på andre samfunnsområder.
I 2014 feirer vi Grunnloven. Den var i sin tid den mest moderne i Europa og bygger på forestillingen om at den enkelte borger i bunn og grunn er et politisk individ.
Et politisk individ skaffer seg kunnskap om samfunnsmessige spørsmål, tilegner seg oppfatninger og gir uttrykk for disse. Det foretar egne prioriteringer mellom ulike løsnings- og samfunnsmodeller, og deltar i valg – ved siden av å la seg velge til politiske verv. Er denne forutsetning for vår stemmerett innfridd i dag? Knapt. Det er antagelig mer dekkende å karakterisere oss som forbrukere, fortrinnsvis opptatt av privatsfæren og innholdet av – og prisen på – offentlige og private tjenester, mens samfunnsdebatten og politikken er overlatt til andre.
Utprøving av samarbeidsformer innenfor lokaldemokratiet vil kunne være et interessant demokratiprosjekt og første skritt i en mobilisering av det politiske grunnfjellet på Vestlandet. Det vil kreve mot og handlekraft fra de med lederansvar, særlig våre politiske ledere. Også nærings- og arbeidstakerorganisasjonene har en jobb å gjøre. Mindre prat og mer vilje til handling kunne virkelig gi oss noe å feire i 2014!