Står varmhjertet opp for Nathan

Så lenge vi ikke fører en forsvarlig rettssikker saksbehandling for asylbarna, vil vi igjen og igjen oppleve slike debatter.

 

Nathan Eshete (7) er født i Norge av etiopiske foreldre. Familien søkte asyl, men fikk i april i fjor endelig avslag på søknaden. Nathans foreldre Asfaw og Zinash Eshete har gått til sak mot staten ved Utlendingsnemnda for å få omgjort vedtaket. Saken går for Oslo tingrett i dag og onsdag.


Asylvesenet har vært i Bergen
og satt skapet på plass, ettertrykkelig! Selvsagt etter ordre fra høyeste hold; Jens og Grete. Etter først å ha forhåndsannonsert sitt standpunkt i BT av 9.2 deltok dets utsendte i NRKs Debatten, som ble TV-sendt fra Litteraturhuset i Bergen sist torsdag (14.2) og som omhandlet asylbarna som regjeringen vil sende ut av Norge. Dets utsendte, Pål Lønseth, er i likhet med Nathan født i Norge og har også kunnet nyte godt av vårt sosialdemokratiske samfunns goder i sin oppvekst.

På de 34 årene som er gått siden da, har mye forandret seg i samfunnet vårt.  Der jeg måtte forholde meg til en statssekretær Øystein Mæland som kom ut fra departementets indre gemakker som en uttrykksløs robot og gjentok seg selv som en gjøk i et gjøkur hver gang et statlig «overgrep» skulle forsvares, står nå en sympatisk smilende tobarnsfar frem – lik en mellomting mellom en svigermors drøm og en troppsfører i speiderbevegelsen – og fremfører rolig og behersket regjeringens beveggrunner for å handle som de gjør, og – han får det til å høres så tilforlatelig riktig ut! Et funn for regjeringen til å fronte den løpende kritikken i media av dens asylpolitikk.

Det falt øyensynlig lett for en BT-spaltist å harselere med Trude Drevlands spagatopptreden under debatten, hvor hun som høyreordfører varmhjertet står opp for Nathan lokalt, på tvers av sitt eget partis sentrale standpunkt. Med sin noe ubehjelpelige og motsetningsfylte retorikk rørte hun dog ved en hel del hjerter med sin bergenspatriotiske støtte til Nathan. Frank Aarebrots engasjerende innlegg som konkluderte med at hans utmeldelse av Ap ville ledsage en eventuell utsendelse av Nathan var også et usedvanlig sterkt og noe hissig utsagn fra en ellers så reflektert og skjegget professor.

Den unge AUF representantens harmdirrende imøtegåelse av sitt moderpartis behandling av asylbarna og Venstres Trine Skei Grandes presise påpekning av de medmenneskelige faktorer den samme behandling medfører er noe enhver «med hjartet på rette staden» kan slutte seg til.

Enda mer begripelig blir den gode nabokonas reaksjon – her representert ved Aina Heldal Bøe, ildsjelen som har engasjert seg på heltid for at hennes sønns bestevenn skal kunne forbli og være det under oppveksten videre i Bergen.

Etter hvert er vi blitt mange som vet litt om hvorfor noen som har fått avslag på sin søknad om asyl i Norge ikke makter å ta nei for et nei. Konsekvensene ved tilbakesendelse er for enkelte forbundet med for stor usikkerhet med hensyn til forfølgelse og tap av liv. Vurderingene som saksbehandlerne i asylforvaltningen gjør tilfredsstiller ikke i enhver asylsak de kravene til rettsikkerhet og forsvarlighet som absolutt bør kunne kreves i slike avgjørelser.

Noen ganger tar de feile avgjørelser som da kan bli katastrofale for dem det gjelder hvis de blir effektuert. Så i desperasjon og bunnløs redsel, klorer man seg da fast så lenge man kan for å utsette en tilbakesendelse til en høyst uviss skjebne. Selv for det blåeste fremskrittspartimenneske skulle vel dette ikke være så uforståelig?

Han får det til å høres så tilforlatelig riktig ut!

Løsningen må ligge i at saksbehandlingen blir av en slik kvalitet at vi alle med hevet hode og hånden på hjertet kan si med overbevisning til en asylsøker som har fått endelig avslag, at;  » – har du fått avslag (også etter en anke) så har du fått en så rettferdig og rettssikker behandling som mulig og du må akseptere et nei for et nei og forlate landet frivillig».

Men dette betinger at vi garantert fører en forsvarlig rettssikker saksbehandling. Så lenge vi ikke kan påberope oss at vi gjør det, vil vi igjen og igjen oppleve slike debatter som vi hadde på Litteraturhuset sist torsdag.

Tags: ,

Kommentarer