OMGÅR LOVEN: Hvis det lønner seg for forlaget å selge direkte til kundene uten boklov, trenger de altså kun å insistere på at det de selger, ikke er bøker, men romaner forkledd som omfangsrike e-magasiner eller tidsskrifter.
Forlagene kjemper med nebb og klør for en boklov som vil være vanskelig å håndheve.
BOKLOV
«En boklov gir innovasjon og god utvikling i norsk bokbransje», påsto Kristenn Einarsson i et innlegg i BT (11.02.). Direktøren i Den norske Forleggerforening viser i innlegget at han har kullsviertro på at alt kan lovreguleres. Nå er det e-bøkene Einarsson vil ha inn i lovens klamme rammer.
Det er ennå ikke sikkert om e-bokmarkedet vil omfattes av den planlagte bokloven. I dag er det moms på e-bøker, men ikke på papirutgaven. I papirmarkedet har nye bøker det kulturministeren kaller en lav pris på rundt 350 kroner.
Lovreguleringen av papirmarkedet vil gi et kraftig puff over i e-bokmarkedet dersom digitale utgivelser ikke omfattes av loven. Da vil bransjen få en vanskelig konkurransesituasjon.
Det er alvorlig for bransjen, men spesielt for de store forlagene fordi friprisen truer deres forretningsmodell, hvor de eier hele næringskjeden. E-bøker tillater nyetablerte forlag å selge til en betydelig lavere pris med samme fortjeneste fordi de slipper salgsleddet og kutter trykkostnadder og lager- og distribusjonskostnader. Dermed koster boken 350 kroner i bokhandelen og kun 179 kroner som e-bok. En slik prisforskjell er kraftig motivasjon for å kutte ut papirboken, og dermed også kroken på døren for bokhandlere.
Så kommer reguleringene. Denne problemstillingen har naturligvis Einarson og de store forlagene sett. Og de har kommet med en løsning: Vi må lovregulere e-bokmarkedet slik at konkurransen ikke kan oppstå. Om nyskapningen og gründervirksomheten innenfor denne sklerotiske bransjen ikke finner sted, er irrelevant for dem.
Men så oppstår et problem. Hvordan skal man regulere e-bokmarkedet? E-markedet er langt mindre oversiktlig enn papirmarkedet. Forlag kan selge pdf-er til Kindle, Ipad og andre lesebrett, og det blir vanskelig å kontrollere salgsleddet. Man kan ikke hindre norske forlag i å selge e-bøker på norsk direkte til utenlandske distributører, som Amazon, til en lavere pris enn Norli.
I stedet for å stritte mot fremtiden ved å forsøke å lovregulere den, må det være bedre å legge til rette for den ved å oppfordre til konkurranse.
Det er også et annet problem. I dag er ikke e-bøker omfattet av momsfradraget. Derfor er det heller ingen forskjell på om et forlag selger e-bøker med moms, fastpris og boklov, eller om de selger romaner forkledd som svært omfangsrike e-magasiner eller tidsskrifter, som ikke blir omfattet av bokloven. Hvis det lønner seg for forlaget å selge direkte til kundene uten boklov, trenger de altså kun å insistere på at det de selger, ikke er bøker. Og vips har man fripris. Det er kort og godt umulig å gjennomregulere dette markedet hvis vi ikke skal legge opp til et kontrollregime uten like.
Det mest påfallende er likevel at verken Forleggerforeningen, Bokhandlerforeningen eller kulturministeren ser ut til å ha tenkt tanken at noen forlag bevisst vil ønske å undergrave bokloven. Det er jo ikke logisk i deres univers. E-boksalget utgjør kun 1,3 prosent av salget av skjønn- og generell litteratur, og det sier Einarsson seg fornøyd med i mandagens BT.
I stedet for å stritte mot fremtiden ved å forsøke å lovregulere den, må det være bedre å legge til rette for den ved å oppfordre til konkurranse. Selv om papirmarkedet ser ut til å bli regulert, trenger man ikke å stikke kjepper i hjulene også for den digitale utviklingen. Vi har behov for at nye aktører fatter interesse for det digitale bokmarkedet. For utviklingen kommer uansett. Det holder at ett forlag ser seg tjent med å bryte bokloven. Jeg vet om flere som leker med tanken.