Statssekretær Pål Lønseth gir meg en indre ro.
ÆRE: All ære til Pål Lønseth som står oppreist og prinsippfast tar støyten på vegne av rettstaten. Vi trenger flere som ham, mener Bjarte Bøe.
Les også:
– Det er snakk om barn, Lønseth!
Jeg kjenner en indre ro når Pål Lønseth (Ap) deltar i debatter. Han er blitt garantisten for edruelighet i den norske asyldebatten. Det er mange av oss som følger saken rundt Nathan og de såkalte asylbarna med hoderystende oppgitthet over våre folkevalgtes manglende prinsippfasthet. Sist ut var den TV-sendte debatten på Litteraturhuset i Bergen.
På forhånd annonserte NRK at det var vanskelig å finne samfunnsaktører som ville stille opp og debattere mot asylbarnas støttespillere. «Debatten» utviklet seg til en konkurranse om hvem som klarte å skjelle ut Lønseth og regjeringen mest. Jeg kan knapt forestille meg hvor lei Lønseth må være av å presentere regelverket og dets begrunnelse for døve ører. Trude Drevland vil at Nathan skal blir fordi «han er bergenser». Et interessant kriterium som jeg ikke kan huske å ha sett hverken i lov eller forskrift. Det verste er imidlertid at det virker som ordføreren tror hun snakker på vegne av det store flertallet av borgere. Det gjør hun ikke.
Schei Grande og Lysbakken er som vanlig uenig i det meste av restriksjoner når det gjelder asylpolitikken. Lyspunktet er at begge partier så vidt er over sperregrensen. Aina Heldal Bøe – som synes det er viktig å få frem at hun er jurist i alle sammenhenger – var til stede og fremførte det sedvanlige «alle-må-få-saken-prøvet-på-nytt-argumentet». Hvor mange ganger noen skal få avslag på opphold før de faktisk reiser hjem, har hun ikke noe svar på. Det synes å være langt viktigere for henne å skape inntrykk av at saksbehandlingen i disse sakene har pågått i årevis på grunn av somling hos staten. At både Faremo og Lønseth tidligere har redegjort for saksbehandlingstiden, synes ikke å gå nevneverdig inn på henne. Det viktigste er at Nathan får bli – uavhengig av hvilken vurdering fagfolkene i UDI og UNE har gjort.
AUF fikk ordet to ganger. I sitt første innlegg mente ungdomspolitikeren at den norske asylpraksisen var «grunnleggende inhuman og grunnleggende urettferdig». I sitt andre innlegg nøyet han seg med å sitere fra sitt forrige. Kveldens bunnotering var det imidlertid Frank Aarebrot som stod for. Professorens argumenter er for det første at han er professor, for det andre at han har vært med i AP i mange år og for det tredje synes det for gale at Nathan skal returneres til foreldrenes hjemland.
Skal meningene til Doddo og Davy Wathne tillegges spesiell vekt i politiske spørsmål?
Felles for disse debattantene er at de ikke har noe alternativ til dagens ordning annet enn at de vil at dem som har fått barn i Norge skal få bli her. Lønseth spurte flere ganger hva de vil gjøre med dem som får endelig avslag på sine søknader. Programlederen tok ikke tak i dette, og ingen svarte. Spørsmålet har bare ett logisk og fornuftig svar: dersom de ikke returnerer frivillig, må de returneres med tvang. Folkevalgte bør ha så pass ryggrad at de tør si dette offentlig.
I kjølvannet av NRKs slette reportasje om romkvinnen som måtte reise tilbake til Romania var de øvrige mediahusene raskt på banen med fordømmelser og angrep på NRKs «kampanjejournalistikk». Mitt ironimeter sprenger når jeg ser BT, BA og TV2s dekning av asylsakene. Aldri et kritisk spørsmål til foreldrene, som selv er ansvarlige for at barna er kommet i en vanskelig situasjon. BAs siste påfunn er et opprop fra «kulturkjendisene» i Bergen om at Nathan må få bli.
Skal meningene til Doddo og Davy Wathne tillegges spesiell vekt i politiske spørsmål? Eller hva med Jon Skjerdal som er sjefen for nattjazzen? Det bør jo være nok til at noen og enhver endrer mening? I det velregulerte Norge innretter vi oss etter vedtak og etterlever disse. Vi kan ikke premiere dem som nekter å forholde seg til regelverket. Juristen Heldal Bøe burde være kjent med at vi ikke kan ha det slik i Norge at noen kan vente seg til bedre rett ved ikke å etterleve vedtak fra offentlige myndigheter. Vi er svært mange som støtter regjeringens linje. I dette spørsmålet. All ære til Pål Lønseth som står oppreist og prinsippfast tar støyten på vegne av rettsstaten. Vi trenger flere som ham.