Én etat, mange spørsmål

ARKIVFOTO: SCANPIX

Blir Norge tryggere eller mindre trygt av PST?

Det finnes ingen offentlig etat jeg er mer skeptisk til enn Politiets sikkerhetstjeneste (PST), og det skrev jeg om da de la frem sin trusselvurdering for 2013 nylig.

Skepsisen forsterkes av NRK Brennpunkts program om hvordan Chris Høibø, angivelig på oppdrag for PST, infiltrerte venstreradikale miljøer i en årrekke. PST har bekreftet kontakten, til og med blogget om den, men i hovedtrekk må vi stole på Høibøs egne ord, og dem er det mange av nå, i de fleste kanaler.

Noe av det han forteller er såpass ille at det er helt naturlig at det nå kommer krav om granskning.

Men først noen nyanser:

Når vi først har en overvåkningstjeneste, er det ikke rart at den overvåker også venstreradikale miljøer. PST har ikke bare som oppgave å forebygge og etterforske store terrorhandlinger, men også vold i mindre skala: Steinkasting i forbindelse med demonstrasjoner er ett eksempel, voldelige sammenstøt mellom ytterliggående politiske grupper et annet. På denne fronten er gruppene på venstresiden mer vitale enn de på høyresiden.

At PST har hatt en infiltratør i dette aktivistmiljøet, er selvsagt ikke noe bevis for at de overvåker ytre venstre sterkere enn ytre høyre, selv om mange – jeg selv inkludert – av historiske grunner er tilbøyelige til å mistenke dem for det. PST kan for eksempel ha langt flere informanter i islamistiske og høyreradikale miljøer, hvorfra faren for terror er størst. Det skal også sies at PST gjorde mye for å bryte opp nynazistiske og rasistiske miljøer på 1990-tallet, slik professor Jan Oskar Engene ved Institutt for sammenliknende politikk (UiB) påpeker i dagens papirutgave av Bergens Tidende.

Og endelig: Vi mediefolk skal være forsiktige med å øse oss opp over at PST bruker en tilsynelatende lite pålitelig person som informant. Vi tar selv imot tips fra absolutt hvem det måtte være. Informasjon er informasjon, men den må sjekkes og vurderes grundig før den brukes til noe, det samme må tipserens troverdighet og eventuelle skjulte motiver.

Det er på det siste punktene spørsmålene blir store og mange. Har PST for eksempel brukt Chris Høibø til aktivt å provosere frem voldsbruk, eller har mannen ”bare” overfortolket sitt oppdrag dithen at gjorde det?

Vi mediefolk skal være forsiktige med å øse oss opp

En offentlig etats oppgave må jo være å forhindre og avverge vold, ikke å sette den igang. Da jeg var europakorrespondent for om lag ti år siden, var jeg tilstede ved noen av de store demonstrasjonene mot organisasjoner som Nato, EU og WTO. En gang i Barcelona var det helt tydelig at politiet provoserte frem håndgemeng for å få et påskudd til å rydde en stor plass for demonstranter, noe de så gjorde med stor brutalitet.

Et intervju med Chris Høibø i Klassekampen lukter lang vei. Han blir bedt om å kommentere et bilde der han tilsynelatende kaster stein mot politiet, men påstår at han bare gjorde ”en kastebevegelse”. Han er også blitt arrestert av vanlig politi for å være i besittelse av molotovcockatils. ”Min jobb var å stille opp med noe som skulle forestille molotovcocktails, men mine inneholdt aldri brennbart materiale”, sier han.

Andre kilder forteller avisen at Høibø ble oppfattet som en som stadig ville provosere frem situasjoner, og at han ble sett på som voldelig. En aktivist skriver noe tilsvarende på journalisten.no . Dette kan hans tidligere aktivistkolleger åpenbart ha interesse av å hevde nå, men det stemmer bra med bildet Høibø gir av seg selv.

PSTs seksjonssjef Erik Haugland skriver i sin blogg – som også handler om Chris Høibø – at ”en kilde i PST er nøye vurdert ut fra ulike egnethetsvurderinger og det stilles strenge krav til tjenestens kildeførere”.

Siden PST nå først har bekreftet sitt forhold til Chris Høibø, bør de også kunne forklare nærmere hva han ble brukt til og hvorfor. Som agent er han jo nå uansett ferdig.

Og er det slik at PST har liknende løse kanoner gående også i islamistmiljøer og på ytre høyre? I så fall virker det for meg litt uklart om PST gjør Norge mer eller mindre trygt.

Tags: , ,

Kommentarer