Jeg har ingen grunn til å klage

PÅ TOPP: Norge har en av de beste permisjonsordningene i Europa, mener blogger og småbarnsmamma Susanne Kaluza. Foto: Agnete Brun

Barnehage er barnas universitet (Robert Ullmann)

Trygghet for de minste (Utdanningsforbundet)

La barna få ro (Christensen, Tid for barn)

 


Hvor mye mer kan småbarnsforeldre egentlig forvente at andre folk skal jobbe for å sponse at vi skal være hjemme?

Jeg har akkurat vinket farvel til barna mine. De er to og fem år og skal i likhet med 90 prosent av norske barn tilbringe timene jeg jobber med å ake, perle, synge og leke i barnehagen. I likhet med kronikkforfatter Anne Erica Brattli ønsker min mann og jeg å gi barna våre en god oppvekst. Derfor sluker jeg forskningsrapporter om barnehager, og er, som henne, bekymret for om de minste barna ivaretas tilstrekkelig. Jeg føler imidlertid det er lite fruktbart å svartmale situasjonen. Mye er gjort for å forbedre vilkårene for barna våre de siste årene, og enda mer er på trappene.

Siden 2005 har vi fått 60 000 nye barnehageplasser. Mens 44 prosent av barn under 2 år gikk i barnehage for ti år siden, gjør 80 prosent det i dag. Betyr det at barna har fått det verre? Slett ikke. Foreldrepermisjonen var overhodet ikke lenger for 10 år siden. Alternativet for småbarnsforeldrene som kom før oss var dagmammaer, som ofte arbeidet svart, og der vi hadde lite kontroll på kvaliteten. Barna ble passet i private hjem, som kanskje, kanskje ikke hadde godt innemiljø, nok plass til vilter lek og tilgang til en uteplass der barna kunne løpe, klatre og utfolde seg fritt.

Etter et krafttak for å sørge for at alle som ønsker det er sikret en ordentlig barnehageplass er det nå på tide å heve kvaliteten på tilbudet, særlig for de yngste. Jeg er også utålmodig (det er jo nå mine barn er små!). Men det blir likevel galt å underslå at dette arbeidet er i full gang.

Jeg er hjertens enig med det regjeringsutnevnte Øie-utvalget som slo fast at vi trenger høyere pedagogtetthet, bemanningsnorm for antall voksne per barn i barnehagen og mindre barnegrupper for de minste.

Norske foreldre blir altså kjøpt fri fra jobb i 57 uker for hvert barn vi får, og likevel klager vi.

Før påske skal en ny stortingsmelding om barnehagen legges fram. Da håper jeg barnehageminister Kristin Halvorsen holder ord og får på plass en regulering av voksentettheten i barnehagen, slik hun har signalisert. Jeg synes det er å dra selvmedlidenheten litt langt å påstå at norske foreldre møtes med en aggressiv småbarnspolitikk hos en regjering som bruker alle tenkelige midler for å forhindre at foreldre og barn tilbringer mer enn noen måneder av livet sammen på heltid.

En oversikt på Huffington Post viser at italienske foreldre får 140 dager betalt fri fra arbeidsplassen etter en fødsel, franske foreldre får 112 dager, tyskere og sveitsere 98 dager. Hva blir vi i Norge avspist med? 285 dager fri. Norske foreldre blir altså kjøpt fri fra jobb i 57 uker for hvert barn vi får, og likevel klager vi. Fra 1. juli i år får vi to uker til. Til sammen har norske småbarnsforeldre fått seks flere uker sammen med barna på skattebetalernes regning siden 2005. Er dette familiefiendtlig politikk? Selv om mannen min og jeg ville synes det var fantastisk å få betalt for å se barna våre enda mer, føler jeg ikke vi har særlig å klage over. Hvor mye mer kan småbarnsforeldre egentlig forvente at andre folk skal jobbe for å sponse at vi skal være hjemme?

Tags: , , ,

Kommentarer

  • K. V. Erulant

    Jeg er forsåvidt enig i at fødselspermisjonens lengde nå har nådd et punkt der det bør være naturlig å ikke forlenge den mer. Men når artikkelforfatteren er så opptatt av at foreldrene bør få barnet i barnehage og slik jeg tolker det skriver et innlegg mot kontantstøtten, så blir det litt unyansert.

    Ja, man kan si at det er vi andre som betaler for at foreldrene skal få være hjemme, men på samme måte kan man jo også si at det er «vi andre» som også betaler for at artikkelforfatteren skal få ha sine barn i barnehagen. Egenandelen som hun betaler dekker på langt nær de reelle kostnadene til barnas opphold der.

    Nå er jeg ikke i mot dagens barnehageordning, tvert i mot. Jeg mener den faktisk er for dårlig og inntil den blir foreldrevennlig så er kontantstøtten svært nødvendig.
    I mange kommuner er det kun ett inntak i året i barnehagen, og er du riktig uheldig så kan det være vanskelig å få barnet inn i barnehagen før de nærmer seg sin andre fødselsdag.
    Full barnehagedekning er ikke bare at det er plass der, full barnehagedekning betyr at foreldre skal få barnet inn så snart fødselspermisjonen er over. Slik er det ikke i dag i store deler av landet.

    Jeg er for valgfriheten, jeg er for barnehage, jeg er for kontantstøtte. Kontantstøtten trenger en revidering, i enkelte samfunnsgrupper så blir den feilbrukt (jeg vil nødig kalle den misbrukt) og fører til at visse grupper lukker seg fra resten av samfunnet. Men å fjerne den, nei på ingen måte.

    Hilsen barnløs, som ikke har noe problem med å være med på å finansiere de neste generasjoners oppvekst.

    • http://www.susannekaluza.com/ Susanne Kaluza

      Hei K-V-Erulant. Jeg er ikke mot kontantstøtten. Faktisk synes jeg det er nok et bevis for hvor fantastisk heldige vi småbarnsforeldre er i Norge i dag at vi får 5000 kroner av skattebetalernes penger om vi vil være hjemme med barna til de er halvannet år, og 3303 om vi vil være hjemme enda et halvår. Heia Norge!

      • tytaren

        Jeg, en skattebetaler, synes det er en god ting at du får 5000,- for å være hjemme og oppdra, ta ansvar for, og passe egne barn. Det må regnes som en investering i et stadig mer materialistisk og masete samfunn der varme og nærmiljø taper terreng, og selvrealisering og effektivitet snart betyr alt. Alternativet er at du sender barnet ditt til oppbevaring. Det vil koste samfunnet mer, både i direkte utlegg (barnehager er mer subsidiert enn kontanststøtten og også av de som ikke ønsker på benytte dem) og i tap av kontakt mellom nærmiljø og generasjonskløften. Dessverre «belønner» samfunnet deg og din familie med lavere inntekt, mindre pensjon og tap av sosial status.
        Hadde du benyttet barnehagen kunne du og din mann kanskje tjent mer og hatt et større hus med mer fancy innredning, sikkert kjørt flere og finere biler, hatt en større hytte på fjellet, lengre og mer spennende ferier, egen personlig trener og et mer akseptert sosialt nettverk. At barna da hadde kommet som en ulempe og en brems på den veien måtte dere bare tatt med. Så sttå på. Kritikerene tilkjennegir egentlig bare sin dårlige samvittighet og sin utilstrekkelighet.

    • Victor Lima

      Kontantstøtten er en nasjonaløkonomisk katastrofe, som kun bidrar til å sementere kjønnsroller, redusere tilbudet av kritisk arbeidskraft (spesielt sykepleiere) og hindre integrering av innvandrere fra den tredje verden. Sammenligningen med barnehage er dessuten det rene visvas; dersom man blir hjemme og tar ut kontantstøtte bidrar man ikke med et øre til samfunnet, men blir en ren utgiftspost. Går barna derimot i barnehage blir det netto gevinst, siden mor/far typisk da jobber og betaler skatt og arbeidsgiveravgift, hvilket langt overskrider det offentlige tilskuddet.

      • http://norskgoy.wordpress.com/ norskgoy

        Så du påpeker at de kvinner som du hevder å representere ikke tar frie valg?

        Skatten til mor (om det er denne som antaes) dekker ikke utgiftene til sitt eget barn i barnehagen. Altså økonomisk er bhg ugunstig.

  • http://www.facebook.com/flyfly120 Jimmen Flyfly

    Når eg begynte i arbeid var det kvinnene som fødte, nå er jeg sannelig ikke sikker lenger.
    Det eneste jeg som arbeidsgiver ikke har ansvaret for ved en familieforøkelse er «kullingen» da blir det vanskelig å drive butikk når samfunnet velter alt over på arbeidsgiver. Det ender med at vi må øke prisene drastisk, for de kommer jo ikke på arbeid og jeg må betale alt om vi skal ha småbarnsforeldre ansatt eller så kan vi velge vekk ungdommen. Det kan jo vi se resultatet av i Europa der er det jo nesten ingen unge i arbeid, får vi samme valgmulighet vil vi ende opp likt.
    Lurer på når vi skal våkne opp her i landet, jeg føler vi står på kanten av stuper og ønsker å ta et skritt videre…
    Jeg er et ening med at det må legges til rette for foreldre så vi klarer å reprodusere oss så vårt samfunn klarer å bestå uten for stor tilflytting, men slik vi løser det nå vil ikke ha livets rett mye lenger…

  • brincley

    Hvor mye mer kan småbarnsforeldre egentlig forvente at andre folk skal jobbe for å sponse at vi skal være hjemme?

    Saa barn som gaar i barnehage blir ikke sponsa. barnehage sponsinga er ca 12,700./ pr barn pr maaned, i noen kommuner end hoyere.
    okonomisk ville det svare seg aa gi mor og barn mere tid hjemme i stede for aa tvinge mor ut i et kariere jag som ikke forer noe bra med seg.

    • oysSol

      Hvor mye det svarer seg er jo litt avhengig av hvor mangen barn en har da.

    • Victor Lima

      Pisspreik! For det første er støtten per barn mindre, rundt 80.000 per år, for det andre lønner det seg «big time» for samfunnet å få foreldrene ut i jobb; arbeidsgiveravgift + skatt per forelder i jobb er mye høyere enn støtten per barnehageplass. Dessuten er det best for barna….

      • JabbaDabbaJon

        For små barn er støtten ca 181 000 per år, sjekk http://www.udir.no/Upload/barnehage/Forskning_og_statistikk/Rapporter/Utgifter_i_barnehager_2010.pdf. I tillegg kommer indirekte subsidiering slik som rimelig tomt, etc. I tillegg forutsetter regnestykket ditt at uten offentlig subsidiering ville alle kvinner ikke vært i jobb. Det er jo ikke tilfelle i noe land, sammenlignet f.eks med USA og andre vestlige land er forskjellen relativt liten, selv om Norge kommer godt ut. Du må minst ha ca 30-40 prosentpoeng bedre yrkesdeltakelse for kvinner med barn for at det skal lønne seg. Så det gjør det neppe, istedenfor øker det BNP kunstig uten at levestandarden nødvendigvis går opp.

        En helt annen diskusjon er om det er bra for likestilling og en del barn, men at det lønner seg i økonomisk forstand er tvilsomt.

  • Norn

    Vi kan vel anta at en stor del av de barna som i nåtid avlegger Pisa tester har krøpet og trått sine barnesko i barnehager av ymse slag. Det er vel også slik at vi her i Norge har større barnehagedekning enn i andre sammenlignbare land. Legger vi resultatet av disse testene til grunn er det lite som tyder på at Norge har hatt en fordel av sin store barnehage i form av læring senere… MOT det vi skulle kunne forvente av slagordene av hvilken stor nytte barna har av barnehageoppholdet.
    Dette enkle faktum behøver en forklaring… hvor ligger svikten?

    • http://www.facebook.com/idamaylea.hagen Ida May Lea Hagen

      Norske skoleresultater var på bånn da de rødgrønne overtok. Nå er de på vei oppover og norske 4. klassinger er best i Norden i matematikk. Kanskje SVs pappapermisjon begynner å vise resultater?

  • Norn

    Deloverskrift i artikkelen:
    «Hvor mye mer kan småbarnsforeldre egentlig forvente at andre folk skal jobbe for å sponse at vi skal være hjemme?»

    For meg synest dette fulstendig snudd på hodet av det enkle faktum at før i tiden, før denne, ikke lenger tilbake enn mine barneår, forventet ingen småbarnforelder at andre folk jobbet for at de skulle være hjemme med sine barn.

    … Nå har vi kanskje kommet dit i vår utvikling at vi alle har blitt slaver av hverandre i en stor ring mer enn at vi sammarbeider for å løse oppgaver.

    • http://www.susannekaluza.com/ Susanne Kaluza

      Sant. Nå som på 50-tallet står kvinner (og menn) fritt til å velge å være hjemme. Den relle kjøpekraften i dag er også høyere enn da, så vi er generelt bedre økonomisk stilt til å klare det i dag enn det bestemødrene våre var.

      Før det var forøvrig ikke en industriarbeider lønn høy nok til at en familie kunne leve på den alene, så da måtte både menn og kvinner i arbeiderklassen arbeide for å få hjulene til å gå rundt.

      • Norn

        Så da lurer jeg på hvordan de klarte å fø opp store barnekull

  • Bentekaluza

    Ja det var anderledes for 30 år siden for ikke å snakke om 60år tilbake.Da var det nærmest skam at noen MÅTTE gå i barnehage. Utrolig nok.

  • Arnt_T

    Vanskelig å si hvor mye, men kvalitetstid med foreldrene de første årene i livet er en god investering.

    • http://www.susannekaluza.com/ Susanne Kaluza

      Så enig! Derfor er muligheten for kontantstøtte første halvannet året og for deltid som ikke går ut over stillingshjemmelen gull verdt.

  • 45jacov

    Vel, DU har ingen grunn til å klage, men det har kanskje barna dine?

    • http://www.susannekaluza.com/ Susanne Kaluza

      Vi prøver alle vårt beste. Vi har som sagt begge valgt å jobbe redusert i en periode etter at barna ble født. En dag i uka fri hver gir en mye roligere hverdag for barna. Dyrt, men jeg er ikke sikker på om det er rett å be samfunnet finansiere dette.

  • Hjemme

    Jeg er IKKE enig i at det bør ansettes flere pedagoger i bhg. Det kryr av pedagoger som får jobb rett etter endt skolegang – mange av de har aldri jobba i bhg før, ei heller med barn. Disse får jobb foran gode assistenter som har mange års erfaring. Førskolelærere er vel den eneste gruppen som jobber reduserte arbeidsdager på avdelingen, dvs de er er mindre til stede enn assistentene. De skal ha foreldresamtaler, møter, planlegging osv. I mange tilfeller er de på avdeling sammen med barna i 3 timer pr.dag. Vil vi ha barnehagene sånn da?

    • http://www.susannekaluza.com/ Susanne Kaluza

      Pedagogtettheten er desverre ikke slik overalt:
      http://www.barnehage.no/no/Nyheter/2012/Mars/Rekordmange-dispensasjoner/

      Kravet er på én pedagogisk leder per 14–18 barn når barna er over tre år, og én pedagogisk leder per 7–9 barn når barna er under tre år.

      Dvs at det fortsatt er ca 2/3 assistenter.

      Jeg er helt enig med deg i at det er mange uten førskolelærerutdannelse som kan gjøre -og gjør!- en kjempejobb for barna våre i barnehagene.

      Noen har kanskje utdanning fra helse og sosialfag, andre har lang erfaring med barn og gjør en kjempeinnsats hands on. Jeg heier på at de skal få fortsette med det!

  • Sparringmamma

    Enig i at vi ikke har noe å klage over!

    Særdeles gode ordninger, men kunne foreldre likevel valgt å være lengre hjemme? Ble så engasjert at jeg måtte svare i egen blogg.. Ettåringene er mitt aller største engasjement!

    • http://www.susannekaluza.com/ Susanne Kaluza

      Så bra! Viktig med engasjement for barn som er for små til å snakke for seg selv!

  • Arimanni

    Nå er det nå sånn at både Frankrike og Nederland har en annen velferdsmodell som blant annet ser barnepass som privat anliggende. Det blir helt feil å sammenlikne disse landene.. Det går ikke ann å trekke likheter mellom land som er så forskellige i kultur og historie. Det blir som å si at Cola og Sprite har samme farge – kun fordi det er brus.

  • 3 barns mor i full jobb

    Applauderer kronikken din!

    • http://www.susannekaluza.com/ Susanne Kaluza

      Tusen takk!

  • Stina Andersen

    Enig i at vi ikke har mye å klage over sammenlignet med andre land. Og at det er viktig at det jobbes med å øke voksen/pedagog-tettheten i barnehagene. Men strengt tatt er det vel vi, foreldrene selv, som jobber for å opptjene rettigheter til foreldrepenger. Skjønner jo at alle skattebetalere yter til felleskassen og at godene utdeles der i fra, men synes det er litt misvisende å skrive at «andre folk skal jobbe for å sponse at vi skal være hjemme».