Jeg har ingen grunn til å klage

PÅ TOPP: Norge har en av de beste permisjonsordningene i Europa, mener blogger og småbarnsmamma Susanne Kaluza. Foto: Agnete Brun

Barnehage er barnas universitet (Robert Ullmann)

Trygghet for de minste (Utdanningsforbundet)

La barna få ro (Christensen, Tid for barn)

 


Hvor mye mer kan småbarnsforeldre egentlig forvente at andre folk skal jobbe for å sponse at vi skal være hjemme?

Jeg har akkurat vinket farvel til barna mine. De er to og fem år og skal i likhet med 90 prosent av norske barn tilbringe timene jeg jobber med å ake, perle, synge og leke i barnehagen. I likhet med kronikkforfatter Anne Erica Brattli ønsker min mann og jeg å gi barna våre en god oppvekst. Derfor sluker jeg forskningsrapporter om barnehager, og er, som henne, bekymret for om de minste barna ivaretas tilstrekkelig. Jeg føler imidlertid det er lite fruktbart å svartmale situasjonen. Mye er gjort for å forbedre vilkårene for barna våre de siste årene, og enda mer er på trappene.

Siden 2005 har vi fått 60 000 nye barnehageplasser. Mens 44 prosent av barn under 2 år gikk i barnehage for ti år siden, gjør 80 prosent det i dag. Betyr det at barna har fått det verre? Slett ikke. Foreldrepermisjonen var overhodet ikke lenger for 10 år siden. Alternativet for småbarnsforeldrene som kom før oss var dagmammaer, som ofte arbeidet svart, og der vi hadde lite kontroll på kvaliteten. Barna ble passet i private hjem, som kanskje, kanskje ikke hadde godt innemiljø, nok plass til vilter lek og tilgang til en uteplass der barna kunne løpe, klatre og utfolde seg fritt.

Etter et krafttak for å sørge for at alle som ønsker det er sikret en ordentlig barnehageplass er det nå på tide å heve kvaliteten på tilbudet, særlig for de yngste. Jeg er også utålmodig (det er jo nå mine barn er små!). Men det blir likevel galt å underslå at dette arbeidet er i full gang.

Jeg er hjertens enig med det regjeringsutnevnte Øie-utvalget som slo fast at vi trenger høyere pedagogtetthet, bemanningsnorm for antall voksne per barn i barnehagen og mindre barnegrupper for de minste.

Norske foreldre blir altså kjøpt fri fra jobb i 57 uker for hvert barn vi får, og likevel klager vi.

Før påske skal en ny stortingsmelding om barnehagen legges fram. Da håper jeg barnehageminister Kristin Halvorsen holder ord og får på plass en regulering av voksentettheten i barnehagen, slik hun har signalisert. Jeg synes det er å dra selvmedlidenheten litt langt å påstå at norske foreldre møtes med en aggressiv småbarnspolitikk hos en regjering som bruker alle tenkelige midler for å forhindre at foreldre og barn tilbringer mer enn noen måneder av livet sammen på heltid.

En oversikt på Huffington Post viser at italienske foreldre får 140 dager betalt fri fra arbeidsplassen etter en fødsel, franske foreldre får 112 dager, tyskere og sveitsere 98 dager. Hva blir vi i Norge avspist med? 285 dager fri. Norske foreldre blir altså kjøpt fri fra jobb i 57 uker for hvert barn vi får, og likevel klager vi. Fra 1. juli i år får vi to uker til. Til sammen har norske småbarnsforeldre fått seks flere uker sammen med barna på skattebetalernes regning siden 2005. Er dette familiefiendtlig politikk? Selv om mannen min og jeg ville synes det var fantastisk å få betalt for å se barna våre enda mer, føler jeg ikke vi har særlig å klage over. Hvor mye mer kan småbarnsforeldre egentlig forvente at andre folk skal jobbe for å sponse at vi skal være hjemme?

Tags: , , ,

Kommentarer