Debatt om ølpris er ikke det viktigste

Få andre prosjekter i Bergen har måtte tåle en så omfattende løpende kritikk som Litteraturhuset  før de har fått sjansen til å utvikle seg.

 Les også:

Litteraturhus for alle

Vi beklager!

Ikke et elfenbenstårn

Litteraturhuset i Bergen er en etterlengtet utvidelse av Bergens litterære muligheter. Bergen vokser og kulturlivet må vokse med. Med litteraturhuset har vi fått et nytt møtested der det talte ordet står i sentrum – dette omfatter debatter om kulturelle, samfunnsmessige eller politiske tema, opplesing og diskusjon om litteratur og arrangementer der vi som er tilstede skal lytte til hverandre og samtale om det vi har hørt. Det talte ordet er i sentrum av våre liv og kulturfaglige møtesteder som iscenesetter slike samtaler eller som utforsker samtalens muligheter er helt essensielle.

 Det er mange ulike visjoner rundt litteraturhuset, visjoner som bryter mot hverandre. Byens forfattere håper på et sted der de kan møte et kritisk men vennlig publikum, byens engasjerte et sted hvor tema de brenner for kommer ut i en bred offentlighet og byens politikere ønsker seg steder der politikk diskuteres med mange. Mitt ønske er at alle disse visjoner, ambisjoner og drømmer, skal kunne lykkes og leve godt med hverandre. Jeg håper på ett sammensatt hus der grupper som kanskje ikke alltid liker hverandre eller kommuniserer, møtes i fordragelighet og i gjensidig respekt.

 Noe av det fine med litteraturhuset er at den går inn i en urban ramme. Ikke et ord ondt om operaen i Oslo eller de nye kulturhusene på Voss og i Os, men områdene rundt, og spaserturen ut, kan oppleves som lite inviterende. Litteraturhuset i Bergen ligger i en bygate som et supplement til en allerede flott urban opplevelse.

Det at litteraturhuset er urbant og en del av en sammenheng er et viktig poeng i de siste dagers diskusjon om prisnivå og profil på serveringsstedene i huset. Når jeg sier at litteraturhuset inngår i en urban sammenheng så er det et poeng at de som går på et arrangement har et valg om de vil ta ett glass eller et måltid på huset eller om de vil til en av de nærliggende andre steder, og omvendt folk kan velge å gå på kafeen på litteraturhuset uten å gå på et arrangement. Dette samspillet med omgivelsene er med på å forankre huset i strøket og med på å løfte strøket.

Dette med strøket Vågsbunnen er viktig. Byrådet har visjoner om at hele Bergen skal tas i bruk, og at bergenserne og besøkende skal oppleve byens historie som en del av byens samtid. Vågsbunnen er en del av Bergens «gamleby» og er viktig her. Men det har gått trått med området. Byrådsavdelingen som jeg leder har i flere år bidratt økonomisk til en kultur-initiert  renessanse for Vågsbunnen.  Vi yter årlig driftstilskudd til Bergen skolemuseum, Bergen Internasjonale kultursenter, Ungdomshuset 1880, Østre med Lydgalleriet og scenerom, Galleri Format, Kirkemusikk i Bergen domkirke, Litteraturhuset og til prosjekter.  Med dette bidrar vi til at det skapes en intens, samtidsorientert, inkluderende små og mellomstorskala kultursentrum. Og hvert beskrivende begrep her er en visjon i seg selv.

 I en slik sammenheng er det kanskje ikke så viktig om noen går et annet sted når arrangementet på Litteraturhuset er over, og at andre velger å gå på litteraturhuset etter arrangementer andre steder – det kan bli gode samtaler om kulturelle opplevelser mellom folk med ulike opplevelser i tillegg til samtaler om samme opplevelse. Dette beriker området og kulturbyen Bergen.

 Det fantastiske med kulturbydelen Vågsbunnen at det er tilbud for alle.

Jeg skal ikke her ta standpunkt til hvorvidt Litteraturhuset i Bergen har riktig innredning, riktig meny eller riktige priser. Men jeg skal si noe om debatten rundt. Jeg kommer fra et parti som ikke er fremmed for debatt. Litteraturhuset har tilgangs vært debattert – få andre prosjekter i Bergen har måtte tåle en så omfattende løpende kritikk før de har fått sjansen til å utvikle seg. Fra mitt ståsted kan jeg si at mange kulturprosjekter har minst like mange oppturer og nedturer i utviklings- og etableringsfasen, uten hele tiden å måtte stå til rette for hvert eneste lille steg.

Nå er debatten positiv til arrangementsdelen av huset og kritisk til rammene – men huset er jo nettopp åpnet og er i en prøvefase der kursen justeres etter behov. Det må de få tid til. De med ideer kan vurdere en hyggelig mail til ledelsen heller enn offentlig kritikk.

Jeg skrev at jeg håper på ett sammensatt Litteraturhus der grupper som kanskje ikke alltid liker hverandre eller kommuniserer med hverandre møtes i gjensidig respekt. Folk er forskjellige og har ulik smak og ønsker – litteraturhusets kafe kan gjerne ha rimelige tilbud for å sikre at alle har tilgang til kafeen, men jeg har ingen tro på at noen meny eller innredning vil passe alle. Gode møtesteder har hver sine profiler – og da er det nettopp det fantastiske med kulturbydelen Vågsbunnen at det er tilbud for alle – på Folk og Røvere, på den amerikanske dineren rett opp i gaten, på de mange små eksotiske spisesteder ved Korskirken, ungdom er på Ovenpå og kanskje deres foreldre på Banco Rotto. Her er det som i alle gode urbane strøk noe for alle – det er en visjon i seg selv!

Tags: , , ,

Kommentarer